Political justice in the climate negotiations: The personal reflections of a yellow badge

Political justice in the climate negotiations: The personal reflections of a yellow badge

Analysing the COP23 negotiations in Bonn, CICERO researcher Solveig Aamodt argues that while states are the legally recognized claimants of justice in the negotiations, some steps have been taken to give those most vulnerable to climate change a due hearing. Is there any role at all for non-state actors in such negotiations?

Read More

The Power of the Purse: Finance Ministries and Reforming the EU’s Carbon Market

The Power of the Purse: Finance Ministries and Reforming the EU’s Carbon Market

When it comes to the reform of the EU carbon market, finance ministries are interested both in the revenue from auctioning allowances within the market and in preserving the carbon market as the market-based flagship policy of the EU’s efforts to fight climate change.

Read More

10 ting du må vite om Trumps kansellering av Clean Power Plan

 

1. Clean Power Plan er Obama-administrasjonens signatur-plan for å kutte klimagassutslippene i kraftsektoren med 32% innen 2030, og er den mest progressive klimapolitikken på føderalt nivå hittil.

2. Kraftsektoren er den største utslippssektoren i USA, og bidrar med cirka 30 prosent av totale klimagassutslipp. Utslipp fra kullkraftverk er en viktig årsak til disse utslippene.

3. Ved å fjerne Clean Power Plan tar Trump-administrasjonen bort det politiske presset for å påskynde en overgang fra kull til gass og fornybar i kraftsektoren, en utvikling som har vært dominerende i markedet de siste årene.

4. Energimarkedet i USA har endret seg mye de siste 10 årene, ikke minst på grunn av skifergass-boomen som har gitt god tilgang på billig gass, men også på grunn av bedre og billigere fornybar-teknologi. Dette har ført til at kull har blitt erstattet med gass i mange kraftverk, og kullindustrien sliter i konkurranse med gass.

5. Utviklingen mot mer gass i kraftsektoren vil antakelig fortsette uavhengig av om Clean Power Plan blir fjernet, og det å bygge nye kullkraftverk vil neppe være en aktuell investering for investorer.

6. Imidlertid er det sannsynlig at gamle, forurensende kullkraftverk med gammel teknologi blir stående i drift i flere år lengre enn de ville ha gjort hvis Clean Power Plan hadde blitt iverksatt for fullt. Slike kraftverk har store utslipp. Med Clean Power Plan ville disse kraftverkene blitt uøkonomiske å la stå i drift.

7. Det å fjerne Clean Power Plan vil ikke bli helt enkelt for Trump. En komplisert og langvarig byråkratisk prosess er sannsynlig, som involverer forslag til nye reguleringer som kan erstatte Clean Power Plan og offentlige høringer om disse. Dette kan ta flere år.

8. Scott Pruitt, leder av Environmental Protection Agency, har lang erfaring som statsadvokat i Oklahoma, hvor han drev en rekke rettsprosesser mot EPA for å få fjernet miljøreguleringer. Pruitt har dermed erfaring med slike prosesser.

9. Trump har også i sitt budsjettforslag foreslått å kutte EPAs budsjett med 31%, noe som er et radikalt kutt, og som vil begrense EPAs mulighet til å utføre sine pålagte arbeidsoppgave i forhold til å sjekke at lover og regler på miljøområdet blir etterlevet.

10. Fjerning av Clean Power Plan er et av mange grep som Trump-administrasjonen nå tar som svekker USAs mulighet og vilje til å oppfylle løftene som landet ga i Paris-avtalen. Konsekvensen vil bli at effektiviteten i Paris-avtalen blir svekket når verdens nest største utslipper ikke bidrar i det internasjonale arbeidet for å kutte utslippene. Dynamikken mellom de store landene i klimaforhandlingene kan også bli rammet negativt, og svekke mulighetene til å iverksette avtalen som planlagt.