10 ting du må vite om Trumps kansellering av Clean Power Plan

/

 

1. Clean Power Plan er Obama-administrasjonens signatur-plan for å kutte klimagassutslippene i kraftsektoren med 32% innen 2030, og er den mest progressive klimapolitikken på føderalt nivå hittil.

2. Kraftsektoren er den største utslippssektoren i USA, og bidrar med cirka 30 prosent av totale klimagassutslipp. Utslipp fra kullkraftverk er en viktig årsak til disse utslippene.

3. Ved å fjerne Clean Power Plan tar Trump-administrasjonen bort det politiske presset for å påskynde en overgang fra kull til gass og fornybar i kraftsektoren, en utvikling som har vært dominerende i markedet de siste årene.

4. Energimarkedet i USA har endret seg mye de siste 10 årene, ikke minst på grunn av skifergass-boomen som har gitt god tilgang på billig gass, men også på grunn av bedre og billigere fornybar-teknologi. Dette har ført til at kull har blitt erstattet med gass i mange kraftverk, og kullindustrien sliter i konkurranse med gass.

5. Utviklingen mot mer gass i kraftsektoren vil antakelig fortsette uavhengig av om Clean Power Plan blir fjernet, og det å bygge nye kullkraftverk vil neppe være en aktuell investering for investorer.

6. Imidlertid er det sannsynlig at gamle, forurensende kullkraftverk med gammel teknologi blir stående i drift i flere år lengre enn de ville ha gjort hvis Clean Power Plan hadde blitt iverksatt for fullt. Slike kraftverk har store utslipp. Med Clean Power Plan ville disse kraftverkene blitt uøkonomiske å la stå i drift.

7. Det å fjerne Clean Power Plan vil ikke bli helt enkelt for Trump. En komplisert og langvarig byråkratisk prosess er sannsynlig, som involverer forslag til nye reguleringer som kan erstatte Clean Power Plan og offentlige høringer om disse. Dette kan ta flere år.

8. Scott Pruitt, leder av Environmental Protection Agency, har lang erfaring som statsadvokat i Oklahoma, hvor han drev en rekke rettsprosesser mot EPA for å få fjernet miljøreguleringer. Pruitt har dermed erfaring med slike prosesser.

9. Trump har også i sitt budsjettforslag foreslått å kutte EPAs budsjett med 31%, noe som er et radikalt kutt, og som vil begrense EPAs mulighet til å utføre sine pålagte arbeidsoppgave i forhold til å sjekke at lover og regler på miljøområdet blir etterlevet.

10. Fjerning av Clean Power Plan er et av mange grep som Trump-administrasjonen nå tar som svekker USAs mulighet og vilje til å oppfylle løftene som landet ga i Paris-avtalen. Konsekvensen vil bli at effektiviteten i Paris-avtalen blir svekket når verdens nest største utslipper ikke bidrar i det internasjonale arbeidet for å kutte utslippene. Dynamikken mellom de store landene i klimaforhandlingene kan også bli rammet negativt, og svekke mulighetene til å iverksette avtalen som planlagt.

 

Ren energi for alle europeere?

/

EU-kommisjonen har lagt frem sin mest omfattende samling av energipolitikkforslag noensinne. En oversikt over hovedpunktene.

Skrevet av Per Ove Eikeland (FNI), Torbjørg Jevnaker (FNI) og Jon Birger Skjærseth (FNI). 

EU-kommisjonen la onsdag frem en pakke med forslag til endringer i energipolitikken. Bakgrunnen er vedtaket gjort av medlemsstatene i fjor om strategisk utvikling mot en energiunion i 2030 basert på fem pilarer: felles energisikkerhetsordninger, et fullt integrert energimarked, energieffektivisering, klimaomlegging av økonomien, og forsert innsats på forskning, utvikling og innovasjon.

Viktige klimamål ble satt av EU-lederne allerede i 2014 og er inkludert i strategien. I 2030 skal EU ha redusert sine klimagasser med 40 prosent (fra 1990) fordelt på kvotepliktige sektorer (43 prosent reduksjon fra 2005) og andre sektorer som transport, landbruk, bygg og avfall (30 prosent reduksjon fra 2005). Separate forslag fra kommisjonen for kvotesektorene ble presentert i juli 2015. Forslag til hvordan det enkelte land skal kutte utslipp i de andre sektorene (innsatsfordelingsregulering) ble lagt frem i juli 2016. Samtidig foreslo kommisjonen et bindende regelverk om bokføring av utslipp og opptak i skog og andre landarealer. I februar presenterte kommisjonen forslag til felles energisikkerhetsordninger.

Skjerper krav til effektiv energibruk

Den nye pakken fullfører energiunionsstrategien og leverer politikkforslag på energieffektivisering, videre integrasjon i energimarkedet (inkludert forslag for å sikre fornybar energiproduksjon i markedet), videre tiltak for å påskynde innovasjon i lavutslippsteknologi samt forslag til hvordan styringseffektiviteten skal sikres gjennom nye klima- og energiplaner i medlemslandene. Det er den mest omfattende samling av energipolitikkforslag som EU noen gang har fremmet samlet, og Norge vil være forpliktet til å implementere disse gjennom EØS-avtalen.

Mange forslag, én nettside
Alle de ulike lov- og politikkforslagene er samlet og til nedlasting fra EU-kommisjonens nettside.

De fleste forslagene er endringer i allerede eksisterende lovgivning. Kommisjonen foreslår å øke energieffektiviseringsmålet til 30 prosent (fra 27 prosent som ble vedtatt av Det europeiske råd i 2014) og gjøre dette målet bindende på EU-nivå (tidligere mål på området har vært frivillige). Målet antas å gi en nedgang i EUs energikonsum på 17 prosent i forhold til 2005.

Ellers foreslår kommisjonen i stor grad videreutvikling av eksisterende virkemidler til 2030, som i dag kun gjelder frem til 2020. Det skal settes nye standarder for lavere energibruk for flere elektriske artikler og ny politikk skal utvikles for å effektivisere og redusere utslipp fra energibruk i bygninger. Kommisjonen anslår at et høyere energieffektiviseringsmål vil bidra sterkt til å forbedre EUs energisikkerhet ved at importen av fossil energi reduseres med 12 prosent i 2030, som innebærer en utgiftsreduksjon på 70 milliarder euro.

En ny fornybarpolitikk

Kommisjonen foreslår ny fornybarpolitikk som i sterkere grad enn før skal samordnes med mål om å skape et integrert energimarked. I 2014 vedtok EU-lederne å øke fornybarandelen til 27 prosent av energiforbruket i EU i 2030 (opp fra 20 prosent i 2020). Det enkelte medlemsland vil ikke lenger ha nye fornybarmål etter 2020, men det foreslås også at medlemslandene etter 2020 ikke kan gå under sitt bindende nasjonale mål som ble satt for 2020. Og kommisjonen foreslår videre at medlemslandene skal sette seg et mål om å øke andelen fornybar energi i varme-/kjøleproduksjon med 1 prosent per år.

Det eksisterende ekstramålet om 10 prosent fornybar energi i transportsektoren tas bort, men erstattes med nye mål for andel av såkalte avanserte biodrivstoff (1,5 prosent i 2021, 6,8 prosent i 2030).

For å sikre at medlemslandene iverksetter politikk for å nå det samlede EU-målet for energieffektivisering og fornybar energi, har kommisjonen foreslått et nytt opplegg for forpliktende nasjonale energi- og klimaplaner. Der skal det enkelte medlemsland selv sette mål på hvordan det skal bidra og hvilke tiltak det skal iverksette for å nå målet. Energi- og klimaplanen skal så verifiseres av kommisjonen i forhold til om det totale målet oppnås.

I en rapport vedlagt pakken viser kommisjonen til hvordan subsidier av kull, olje og gass i Europa virker i motsetning til det som ønskes oppnådd gjennom pakken og signaliserer videre påtrykk for å fjerne slike subsidier – men uten en nærmere definert tidsplan.

Viktig reform av felles energimarked

En viktig del av pakken omhandler nye ordninger for å få det felles energimarkedet for elektrisitet til å fungere bedre. En viktig bakgrunn her er lite handel med elektrisitet over grensene for å jevne ut priser og at ulike nasjonale støtteordninger for fornybar energi har skapt barrierer for slik handel.

I pakken foreslås det at nasjonale støtteordninger for fornybar energi må åpnes opp for investeringer i andre land. Videre foreslås at nasjonale markeder for balansetjenester åpnes opp for konkurranse.

En annen viktig endring er at det skrives inn i elektrisitetsdirektivet at såkalte prosumenter og energikooperativer har rett til å produsere sin energi selv og selge denne i markedet. En annen endring som skrives inn er at lokale nettselskaper har en viktig rolle i å integrere ulike småskalaløsninger for å balansere markedet lokalt, og at medlemsstatene skal rapportere jevnlig på dette arbeidet. Forslagene viser til de store strukturendringene som har skjedd i markedene de siste årene som følge av nye småprodusenter av fornybar energi. De forutsetter at endringen mot økt desentralisering av energisystemet fortsetter og påskyndes gjennom innføring av nye teknologiske løsninger.

Kommisjonen ønsker også å gi det europeiske energibyrået (ACER) mer makt til å pålegge medlemsland å endre forordninger som ikke samstemmer med energimarkedspolitikken. Det foreslås å endre stemmerettsreglene for styret (som er sammensatt av medlemslands reguleringsmyndigheter) fra 2/3 flertall til simpelt flertall for å effektivisere arbeidet til byrået.

En del av pakken omhandler prioriteringer og finansiering av energiinnovasjonspolitikken. Kommisjonen peker her mot en sterkere prioritering av forsknings- og innovasjonsinnsats langs fire teknologispor: avkarbonisering av EUs bygningsmasse, styrke EUs internasjonale lederskap innen fornybar energi, utvikling av rimelige og integrerte energilagringsløsninger og integrerte elektriske løsninger for transportsektoren.

Frir til EU-trette europeere

Pakken kommer i en meget vanskelig tid med økende skepsis til EU, og med Brexit-avstemningen friskt i minne. Den overordnede tittelen på lovforslagene reflekterer dette, «Ren energi for alle europeere». Med denne tittelen og enkelte av forslagene forsøker kommisjonen å signalisere at EU skal skape en bedre fremtid for vanlige folk. Budskapet er at folk skal få fordeler av energiomleggingen, ikke kun kostnader.

Omleggingen skal gjennomføres på en måte gir minst mulig kostnader for folk flest. Den skal gi nye rettigheter for de som ønsker å investere i fornybar energi og selge denne i energimarkedet. Store midler er tenkt anvendt for investeringer i de fattigste av EUs regioner og for å finne alternative arbeidsplasser i regioner som i dag er avhengig av kull- og karbonintensiv industriproduksjon. Dette gjelder i hovedsak Sentral- og Øst-Europa. 900.000 nye arbeidsplasser antas å bli skapt.

På den andre siden foreslås det at all prisregulering i energimarkedet fjernes for å få en mer effektiv prissetting, og at land heller må etablere sosialpolitiske ordninger for å avhjelpe folk som ikke kan betale energiregningene.

De ulike forslagene kommer til å bli saumfart av forskere, interessegrupper og myndigheter i året som kommer. Forslagene skal diskuteres og vedtas av Rådet og EU-parlamentet, trolig i 2018, der store endringer kan blir gjort, inkludert hva som blir bindende av ulike delmål og virkemidler. Norske forskere og politikere har her en jobb å gjøre for å forstå i hvilken retning endringene kommer til å gå i og hva som blir konsekvensene for den norske energi- og klimapolitikken.

Denne saken ble første gang publisert hos Energi og Klima den 1. desember 2016. 

Få lysglimt i Marrakech

/

Klimatoppmøtet i Marrakech har gitt et tydelig signal til Donald Trump om at verden står bak klimamålene. Stort mer ble de ikke enige om denne gangen.

Parisavtalen har skapt et sterkt momentum i internasjonal klimapolitikk. Blant annet ble avtalen ratifisert i rekordfart og trådte i kraft allerede i år. Til sammenlikning tok samme prosess syv år for Kyotoavtalen.

I Marrakech skulle landene begynne å utforme en detaljert «regelbok» for Parisavtalen. Men så slo valget av Trump som USAs neste president ned som en bombe. Kina, EU, Norge og en rekke andre land sa raskt og tydelig ifra at de fremdeles sto bak målene i Parisavtalen uavhengig av om Trump trekker USA fra klimasamarbeidet.

Det har likevel vært usikkerhet rundt effekten en USA exit vil få for innsatsen til resten av verden. Blant annet har India, hvor utslippene vokser raskt ifølge årets ferske utgave av the Global Carbon Budget, holdt en lav profil etter det amerikanske valget.

 

Allerede torsdag kveld, én dag før møtet avsluttes, ble the Marrakech Action Proclamation banket gjennom. I kunngjøringen gjentar landene sin støtte til Parisavtalen, og at arbeidet for å nå klimamålene går ufortrødent videre. Dette blir sett på som et viktig signal til Trump og andre som kunne tenke seg å senke farten.

Regelboka

Utgangspunktet for møtet i Marrakech var ikke å skrive erklæringer til Trump, men å bli enige om hvordan man skal bli enige om regelboka for Parisavtalen. Altså, man skulle bli enige om prosessen videre og komme i gang med diskusjoner om reglene.

Hva regelboka skal omfatte har seilt opp som et stort stridstema. Beslutningen fra Paris legger opp til at reglene først og fremst skal handle om utslippsreduksjoner og hvordan vi kan måle og dobbeltsjekke disse. Det er viktig for tilliten til avtalen at land kan kikke hverandre i kortene.

Men mange land har også andre hjertesaker de ønsker regler for: teknologioverføring, finansiering og tilpasning. Listen med interesser er lang. En gruppe land der Norge er med, var skeptiske til en slik utvidelse. De er redd man ikke skal klare å komme i land med regelverket i tide. Vedtaket som ble fattet rett før midnatt i går åpner imidlertid for nettopp en slik utvidelse av temaene som skal behandles.

Evaluering av framgang mot Parisavtalens mål

Et sentralt element i Parisavtalen er at to år før hver frist for nye bidrag, skal en global prosess evaluere felles framgang i å håndtere klimaendringene. Denne gjennomgangen er begrenset til å vurdere samlet innsats fordi blant andre Kina og India mente at vurdering av individuelle bidrag ville bli for inngripende. I Marrakech, har partene diskutert hvilket kunnskapsgrunnlag denne gjennomgangen skal bygge på. FNs klimapanel vil få en sentral rolle, og vedtaket fra Marrakech peker på flere måter dette kan skje på.

Tap og skade

I 2013 ble landene enige om å opprette Warszawa-mekanismen for å håndtere tap og skade, uten å enes om en klar definisjon av hva tap og skade er.

Da Warszawa-mekanismen ble opprettet, ble det bestemt at den skulle gjennomgås på årets møte. Vi forventet på forhånd at dette kunne bli et vanskelig punkt i Marrakech, men det ble i stedet et av få tema hvor det ble tatt klare beslutninger. Partene ble enige om et nytt femårig arbeidsprogram, samt å revidere programmet minst hvert femte år. Et viktig og kontroversielt tema som er med i arbeidsprogrammet er å håndtere klimamigrasjon.

Trått i innspurten

Det er fortsatt stor politisk vilje til framdrift, men likevel har det til dels gått trått i årets forhandlinger. Det skyldes til dels at det marokkanske presidentskapet har tatt noen dårlige valg, og dels at noen få land har forsøkt å benytte muligheten til å ta omkamper om utfall de ikke var helt fornøyd med i Paris i fjor.

Som mange ganger før ser det ut som Kina, Saudi Arabia, Bolivia og India har bremset framdriftene. Trumps valgseier kan ha gjort disse landene mer steile, enten fordi de ønsker å utsette beslutninger til USAs rolle i forhandlingene er mer avklart, eller fordi de ser mulighet til å forme avtalen mer i sin egen interesse nå som USA ikke lenger vil ha en lederrolle.

Se Steffen Kallbekkens oppdateringer mandag til fredag i uke to