Norge og Australia: Ny klimaavtale er mulig

Norge foreslår nå sammen med Australia en plan for å forhandle fram en mer ambisiøs internasjonal klimaavtale. Planen er oversendt FNs klimasekretariat, og tar utgangspunkt i de kuttene som land har lovet i Cancun-avtalen.


PANAMA. Det norsk-australske forslaget til ny klimaavtale ble ikke seriøst diskutert på det siste forhandlingsmøtet før Durban, som ble holdt i Panama i begynnelsen av oktober. Foto: IISD

PANAMA. Det norsk-australske forslaget til ny klimaavtale ble ikke seriøst diskutert på det siste forhandlingsmøtet før Durban, som ble holdt i Panama i begynnelsen av oktober. Foto: IISD

Forankret i disse reduksjonsløftene, skal det fram mot 2015 forhandles fram en avtale som er mer detaljert og formalisert, mer ambisiøs og juridisk bindene. Forslaget framstår som pragmatisk, men har fått en lunken mottakelse blant flere nøkkelaktører.

Den norsk-australske planen er et forsøk på å komme ut av den fastlåste situasjonen internasjonale klimaforhandlinger er inne i. Det vanskeligste stridsspørsmålet er hva som skal skje med Kyoto-protokollen når første forpliktelsesperiode løper ut i 2012. Utviklingsland som Kina og India har ikke forpliktelser i Kyoto-avtalen og krever at den videreføres. De er derfor negativ innstilt til alternativer. På den andre siden står USA som ikke vil ta på seg forpliktelser uten at alle de store utslippslandene gjør det samme. Blant de land som har forpliktelser under Kyoto, er det nå stort sett bare EU, Norge og Sveits som har sagt seg villige til å vurdere en ny Kyoto-periode.

København-møtet i 2009 var siste reelle mulighet til å bli enige om en arvtaker til Kyoto som kan være klar når første forpliktelsesperiode utløper. Men møtet i København fikk et lite ambisiøst utfall: alle store utslippsland ble enige om å rapportere inn frivillige løfter om utslippskutt. Disse ble nedtegnet i Cancun-avtalen.

Det norsk-australske forslaget gir rom for to veier videre i forhandlingene: enten en parallell avtale til en Kyoto-arvtaker, eller en alternativ avtale. På denne måten forsøker man å gjøre det uavhengig av Kyotos skjebne. De fleste forhandlere innser nå at det er for sent å få i stand en avtale som kan tre i kraft i 2013, og forslaget legger i stedet opp til en stegvis prosess fram mot 2015, og har en visjon om en bredere avtale enn Kyoto hvor alle store utslippsland påtar seg forpliktelser.

Likevel skilles det mellom mer og mindre utviklede land på to måter. Mens rike land skal forplikte seg til kvantifiserte utslippskutt, skal utviklingsland bare være forpliktet til gjennomføre visse utslippsreduserende tiltak, uten at det legges begrensninger på totale utslipp. Forslaget spesifiserer ikke hvilke type tiltak det kan dreie seg om. De minst utviklede landene foreslås fritatt for forpliktelser.

Forslaget legger et løp for en konkret forhandlingsprosess fra møtet i Durban i desember fram til 2015, hvor målet er å utvikle en mer ambisiøs, formalisert og juridisk bindene avtale. Utslippsmål og andre løfter i Cancun-avtalen skal formalisere og standardiseres, slik at de blir sammenlignbare fra land til land. Det skal også utarbeides retningslinjer for hvordan utslippskutt skal beregnes, slik at det kan verifiseres at land oppfyller sine forpliktelser. Her foreslås det å bygge på det omfattende arbeidet som er gjort under Kyoto-protokollen. Avtalen skal gjøres gradvis mer ambisiøs gjennom en stegvis prosess for oppskalering av lovnadene. Norge og Australia tror at land vil være villige til å påta seg stadig større forpliktelser gjennom en slik prosess, hvor målet er at aktørene lærer og bygger opp tillit over tid. Hvor realistisk dette er, er et åpent spørsmål. I 2015 skal prosessen resultere i en ny, juridisk bindende protokoll under FNs klimakonvensjon.

Den første mottakelsen tyder på at forslaget faller i ned den etablerte kløften mellom nord og sør i forhandlingene, og dermed kan bli et offer for motsetningene mellom rike og fattige land. EU har gitt sin støtte til avtalen, i brede lag. Utviklingsland er derimot kritiske fordi de er redd for at forslaget setter Kyoto på sidelinjen. En indisk talsperson hevder ovenfor Reuters at en slik prosess vil ta fokus bort fra Kyoto og redefinere forhandlingsparadigmet. Mens den norske delegasjonen har prøvd å tydeliggjøre at forslaget ikke var ment som et alternativ til Kyoto, har Australia vært mer uklar på dette punktet, noe som kan ha virket negativt for mottakelsen. De mest sårbare statene mener i tillegg at forslaget er for lite og for sent. For eksempel mener Tuvalus forhandlingsleder at planen vil forsinke reell handling og beskriver den som en gavepakke til USA. USA, på sin side, hevder forslaget svikter fordi det ikke pålegger store utviklingsland juridisk bindene forpliktelser til kutt. Angrepene fra flere kanter på et såpass moderat og pragmatisk forslag er en indikasjon på hvor fastlåst forhandlingene er.

Av Håkon Sælen, CICERO