Deal i Doha

COP-presidenten Abdullah bin Hamad Al-Attiyah banket gjennom beslutningene. FOTO: Leila Mead/IISD

COP-presidenten Abdullah bin Hamad Al-Attiyah banket gjennom beslutningene. FOTO: Leila Mead/IISD

Etter å ha forhandlet nitten timer på overtid banket COP-presidenten gjennom beslutningene i Doha. Protestene fra Russland ble overhørt.


Av Steffen Kallbekken


Med forbehold om at det kan ha skjedd enkelte endringer i forslagene til beslutninger i løpet av de siste timene, er dette pakken som ble vedtatt i Doha. Pakken blir omtalt som "the Doha climate gateway".

Andre periode av Kytoprotokollen ble vedtatt med disse endringene:

  • Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode er vedtatt med en varighet på åtte år. Den første perioden varte i fem år, og mange utviklingsland ønsket at deg samme skulle gjelde for andre periode fordi de mener utslippskuttene er for små.
     
  • Det legges begrensninger på overføringen av overskuddskvoter (også kjent som "hot air") fra første til andre periode. I tillegg har en rekke land sagt at de ikke vil kjøpe disse kvotene. Disse landene er Australia, Japan, Sveits, Norge, Monaco Liechtenstein og EUs medlemsstater.
     
  • Rike land som ikke er med i andre forpliktelsesperiode vil ikke få tilgang til å benytte seg av de fleksible mekanismene. Dette betyr at for eksempel New Zealand og Japan ikke kan kjøpe CDM-kreditter.

Når det gjelder "tap og skade" (loss and damage) er det besluttet at en "omfattende, inkluderende og strategisk respons" er nødvendig for å håndtere tap og skade som en følge av klimaendringer. Neste år skal det etableres en institusjon, muligens en mekanisme (antatt å være et fond), for å håndtere tap og skade.

Beslutningen om arbeidet med en ny klimaavtale som skal gjelde fra 2020 inneholder få konkrete detaljer om hvordan dette arbeidet skal føres videre neste år.

Et tema som trolig kommer til å skape mye debatt i ettertid er at beslutningene ikke inneholder klare løfter om oppskalering av klimafinansiering.
 

Konsensus?

I Cancun i 2010 ble beslutningen banket gjennom til tross for protester fra Bolivia. Omtrent det samme skjedde i år da beslutningen ble banket gjennom av COP-presidenten til tross for at han åpenbart måtte høre protestene fra Russland. Hviterussland og Ukraina var trolig enig i Russlands protester ettersom de tre landene hadde lagt fram et felles forslag tidligere på dagen. Det er vanskelig å si umiddelbart hva dette betyr for tolkningen av konsensus-prinsippet, og om beslutningen i Doha vil få noen etterspill.
 

Hva betyr dealen i Doha?

Det største framskrittet gjelder selve prosessen. To av tre forhandlingsspor er nå avsluttet, noe som burde gjøre forhandlingsprosessen enklere og mer effektiv neste år. Med tanke på å kutte utslipp og hjelpe utviklingsland med å gjennomføre klimatiltak er det ikke store framskritt. Det har kun i liten grad kommet løfter om større utslippskutt og mer klimafinansiering på bordet. Det betyr at vi går inn i enda et år der vi gjør for lite for å redusere utslippene, i forhold til å nå togradersmålet, samtidig som globale utslipp kan ventes å øke betydelig. 

Dealen i Doha er en seier for forhandlingsprosessen i seg selv, men ingen seier for de som er bekymret for konsekvensene av klimaendringer. Dessverre er dette omtrent nøyaktig samme konklusjon som etter fjorårets partsmøte i Durban. Gapet mellom hva partene mener bør gjøres, og hva de faktisk gjør, vokser.