Klimajoker i Brasil

Fokuset på økonomisk vekst har ført til store ødeleggelser og avskoging i Brasils unike regnskog, Amazonas. I et krafttak klarte myndighetene mellom 2004 og 2012 å redusere avskogingen med 75 prosent, men ennå er det skjær i sjøen. Og neste år er det presidentvalg. 


Denne saken ble første gang publisert i magasinet Klima, nummer 6, 2013.
Av Solveig Aamodt, doktorgradsstipendiat tilknyttet CICEP (solveig.aamodt@cicero.oslo.no)


JOKEREN. Marina Silva er jokeren i neste års kamp om presidentembetet i Brasil. Foto: Msilvaonline/Flickr

JOKEREN. Marina Silva er jokeren i neste års kamp om presidentembetet i Brasil. Foto: Msilvaonline/Flickr

Regjeringen har grunn til å være stolte over regnskogssuksessen, men det finnes fortsatt aktører som mener Brasil bør øke sine klimapolitiske ambisjoner. Blant dem er kvinnen som ligger an til å bli en joker i neste års kamp om presidentembetet i Brasil; tidligere miljøvernminister Marina Silva.
 

Ministeren som gikk

Marina Silva var miljøvernminister i Lula da Silvas regjering fra 2003. Hun var en populær minister med stor legitimitet blant både miljøaktivister og fagbevegelse. Denne sterke posisjonen samt hennes bakgrunn fra regnskogsstaten Acre, gjorde henne i stand til å få de vekstorienterte delstatsregjeringene i Amazonas til å gå med på en sterk offensiv mot ulovlig avskoging, et stort gjennombrudd i Brasils klimapolitikk.

Likevel så Marina stadig flere avgjørelser i regjeringen gå imot det hun mente var god klima- og miljø-politikk, og i 2008 trakk hun seg fra ministerposten. Året etter meldte hun overgang fra Arbeidernes Parti, Partido dos Trabalhadores (PT) til det Grønne Partiet, Partido Verde (PV). I 2010 stilte hun som De Grønnes kandidat i presidentvalget.
 

Miljø nedprioriteres

I valget i 2010 oppnådde Marina lagt høyere popularitet enn De Grønnes valgoppslutning skulle tilsi. Klima var Marinas fanesak, og de andre kandidatene ble nødt til å debattere og ta standpunkt for en offensiv klimapolitikk. Til slutt kom Marina på tredjeplass med 19 prosent. Favoritten, Dilma Rousseff fra PT, vant og ble Brasils første kvinnelige president.


President Dilma har stort sett videreført Lulas politikk på de fleste områder, men mange mener hun har sviktet klima og miljø. Dilma har underskrevet en ny skoglov som miljøvernere mener på sikt vil føre til økt avskoging, samtidig som klimagassutslippene fra transport og energiproduksjon øker. Miljø-bevisste velgere ønsker derfor Marina velkommen som kandidat i presidentvalget i oktober 2014.
 

En ny type parti

Presidentvalget i Brasil er imidlertid ikke noe man bare kan melde seg på. For å stille til presidentvalg må man være kandidat for et godkjent politisk parti. Uavhengige kandidater kan ikke stille. Siden sist valg har Marina meldt seg ut av De Grønne for å starte et nytt og alternativt parti, Rede Sustentabilidade (Rede), best oversatt med «nettverk for bærekraftighet» på norsk.

Rede skulle være en ny type parti, en bevegelse med grasrottilknytning og visjoner for framtiden. «Dette er ikke en tid for pragmatisme, men en tid for drømmer», sa Marina da Rede ble lansert. Den store drømmen om Rede ble imidlertid knust ved første forsøk da valgretten i Brasil underkjente partiet fordi det manglet nok underskrifter. Underkjennelsen av Rede var et hardt slag for Marina og hennes klimabevisste tilhengere, og politisk pragmatisme ble aktuelt likevel. Etter flere runder innad i Rede, og med varierende støtte fra sine medarbeidere i nettverket, meldte hun overgang til Brasils sosialistiske parti, Partido Socialista Brasileiro (PSB), og ble lansert som visepresidentkandidat for PSB’s presidentkandidat Eduardo Campos.


Marina selv har imidlertid vært tilbakeholden med å bekrefte at hun er visepresidentkandidat, og det spekuleres heftig om hun fortsatt jobber med muligheten til å bli presidentkandidat. Den endelige lan-seringen av kandidater er ventet i mars.
 

Dilmas dilemma

Uansett bør klima- og miljøtilhengere være fornøyde med den politiske støyen som skapes rundt Marina. At hun ikke har gitt opp etter Redes nederlag tyder på at hennes tilstedeværelse fortsatt vil gjøre klima og miljø til viktige valgkamptema. I meningsmålinger blant velgerne ligger Marina nå på andre-plass etter president Dilma.

Dilmas popularitet har vært dalende, spesielt har de store protestene i flere brasilianske byer i juni i år gjort at regjeringen er på vakt. At Marina er så populær kan tvinge regjeringens fokus over på miljø og klima, de kan bli nødt til å love å levere på disse områdene for å beholde håpet om gjenvalg. Dette er et dilemma for Dilma. Hun er godt fornøyd med innsatsen mot avskoging og vil nå helst bruke penger på økt økonomisk vekst, inkludert økt oljeutvinning i Brasil og nye damanlegg for vannkraft i Amazonas.
Marinas sterkeste kort i valgkampen er hennes legitimitet og kompromissløshet i saker om klima og miljø. Hun framstår som seriøs og hardtarbeidende og er den eneste som har klart å klatre mot toppen i brasiliansk politikk med miljø som fanesak. Flere kan komme til å stemme på Marina fordi de er lei av den tradisjonelle politikken der mye loves og lite iverksettes.


Med Marina som visepresidentkandidat øker også Campos sjanser mot Dilma betraktelig. Usikkerheten rundt Marinas endelige rolle i valget er derfor til fordel for hennes fanesak. Hun er jokeren som tvinger alle som ønsker å framstå som seriøse kandidater til å ta miljø- og klimapolitikk på alvor, og mange tror derfor disse sakene vil bli mye viktigere i dette valget enn det har vært tidligere.
 

Konservative verdier

Få tror likevel at Marina Silva blir Brasils neste president. Det er også andre sider ved henne som er mindre populære hos miljøsakens kjernevelgere. Marina er evangelisk kristen og har et konservativt syn i en del verdispørsmål, som for eksempel abort og homofili. Det bekymrer unge, liberale klimavelgere.

Meningsmålinger og folks oppslutning om Rede har imidlertid gitt Dilma og hennes støttespillere en støkk. Som et land rikt på ressurser har Brasil unike muligheter til å ta klimavennlige valg som er mye vanskeligere og dyrere for andre land. Det er disse valgene Marina kjemper for, og som Dilma nå blir nødt til å ta standpunkt til i et presidentvalg som foreløpig ser langt mer åpent ut enn det forrige.