Obamas energivalg

President Barack Obama i samtaler med Dr. John Holdren, leder av Office of Science and Technology Policy og energiminister Steven Chu in det ovale kontor. Foto: Pete Souza

President Barack Obama i samtaler med Dr. John Holdren, leder av Office of Science and Technology Policy og energiminister Steven Chu in det ovale kontor. Foto: Pete Souza

I sin seierstale 6. november la Barack Obama vekt på at USA må takle global oppvarming og samtidig «fri seg fra import av olje». Disse målene kan lett komme i konflikt.


Av Guri Bang | Foto: Det Hvite Hus / flickr  


Obama ble gjenvalgt etter en valgkamp som i stor grad var preget av økonomiske spørsmål og dermed også energipolitikk. I fokus sto mer innenlandsk utvinning av kull, olje og gass som en viktig del av løsningen for å skape nye arbeidsplasser og økonomisk vekst, samt å forbedre energisikkerheten ved at energiforsyning i større grad skal skje fra kilder i USA heller enn gjennom import fra potensielt usikre kilder i utlandet.

Begge presidentkandidater støttet en slik «all-of-the-above» strategi for energipolitikken – med økt boreaktivitet etter olje og gass i USA, samt fortsatt bruk av kull. Den viktige forskjellen er at Obama ser energipolitikk i sammenheng med klimaproblemet. Dette gjør at han har et annet perspektiv enn Romney og republikanerne på hva som er de beste politiske løsningene – for eksempel støtter Obama ekstra insentiver for fornybar energi og utvikling av teknologi for karbonfangst og lagring som kan dempe utslippsveksten fra olje-, gass- og kullforbrenning.
 

Skifergassboom

I sin andre presidentperiode vil Obama fortsatt støtte framveksten av skifergassindustrien, som han har gjort tidligere. Veksten i USAs skifergassindustri har vært formidabel de siste sju årene.

Ny teknologi for horisontal boring kan nå frigjøre naturgass fra skiferlag dypt under bakken ved å sprøyte ned salt- og kjemikalieholdig vann i brønnen med stor kraft. Dette slår sprekker i skiferen, og gass frigjøres. Den nye teknologien gjør det mulig å utvinne naturgass fra skiferlag som tidligere ikke var drivverdige eller teknisk mulige å utnytte.

Forekomstene er så store at Energy Information Administration anslår at USA vil være selvforsynt med gass i flere tiår framover. USA vil også kunne bli en stor eksportør av naturgass.

De største skifergassfeltene ligger i tradisjonelt fossilrike delstater, som Pennsylvania, Ohio, West Virginia, Texas, Louisiana, Arkansas, New Mexico, Kentucky og Oklahoma. I disse delstatene er vekst i arbeidsmarkedet, økonomisk oppsving og investeringsvilje nå nært knyttet til skifergassindustrien, og kull har veket plass som viktigste energiindustri i flere delstatsøkonomier de siste årene – for eksempel i Ohio, Pennsylvania og West Virginia.

Dersom denne utviklingen fortsetter over tid kan vi forvente politiske konsekvenser ved at kull-lobbyen mister noe av sin sterke stemme i Washingtons maktkorridorer til gassindustrien.

 

Miljø- og helsekonsekvenser

Det er ventet at Obama vil prøve å iverksette reguleringer som kan redusere negative konsekvenser knyttet til skifergassboomen, spesielt til vannbruk, helseskader og naturødeleggelser. Enorme vannmengder går med i boreprosessen, og tilsetningen av salt og kjemikalier gjør spillvannet potensielt miljøskadelig. Håndteringen av spillvann er dermed blitt politisk betent.

Lagring i åpne reservoarer eller brønner som kan lekke spillvann ut i naturen og dermed nå grunnvannet er omstridt. Rapporter om helseskader fra forgiftet grunnvann, men også utslipp av helseskadelige kjemikalier til luft, har mobilisert lokalbefolkning og miljøorganisasjoner særlig i det nordøstlige USA som nå presser på for å hindre lokal forurensning. I tillegg utredes det hvor store metanutslipp som er forbundet med skifergassutvinning.

Obama-administrasjonen kan bruke eksisterende miljølovgivning som åpner for utslippsregler fastsatt av Environmental Protection Agency for å håndtere dette. En smidig dialog om utslippsregler mellom EPA og delstatene med skifergassforekomster blir viktig for ikke å skape konflikt mellom de økonomiske og miljømessige interessene som er involvert i skifergassutvinningen. Føderale regler som blir tredd ned over hodet på delstater som i utgangspunktet har reguleringsmyndighet over arealbruk vil bli svært dårlig mottatt. Obama-administrasjonen må derfor gå skrittvis og forsiktig fram.

 

Skifergass og lavkarbonpolitikk

Med stor tilgang på gass er prisen nå svært lav. Dette har sannsynliggjort en overgang fra kull til mer gass i kraftproduksjonen, noe som kan føre tilytterligere kutt i klimagassutslippene i USA. Mest sannsynlig er det likevel at vil vi se en situasjon der kraftindustrien tilrettelegger for fleksibilitet. Store kraftselskaper vil sannsynligvis pensjonere de aller skitneste kullkraftverkene i årene som kommer – spesielt hvis Obama nå etter gjenvalget gir ordre til Environmental Protection Agency om å fullføre det nye reguleringsregimet de har utviklet under Clean Air Act siden 2010.

Strengere utslippsstandarder for nye kraftverk og raffinerier er allerede utarbeidet og vil snart iverksettes, mens standarder for eksisterende kraftverk, raffinerier og andre store utslippskilder nå etter gjenvalget av Obama er forventet i løpet av 2013. Disse standardene vil gi sterke insentiver til å gå fra kull til gass i kraftverk, spesielt dersom gassprisen fortsetter å være lav. Store kraftselskaper vil i framtida mest sannsynlig ha både renere kullturbiner og flere gassturbiner slik at de vekselvis vil bruke gass eller kull avhengig av lavest mulig pris på energi. I en slik situasjon vil klimagassutslippene fortsatt gå ned, men ikke så mye som ved en fullstendig overgang til gass.

For å kutte i klimagassutslippene blir det viktig at Obama-administrasjonen legger til rette for utvikling og utprøving av teknologi for karbonfangst og lagring – både for kull- og gasskraftverk. I sin første presidentperiode var Obama pådriver for å gi insentiver til slik teknologi, og det er grunn til å tro at det samme vil skje i hans siste presidentperiode under en «all-of-the-above»-strategi for energipolitikken. Faren er at en lav pris på gass kan utsette investeringene i renseteknologi og fornybar energi, slik at USA binder seg til en fossil energistrategi som bare er litt grønnere enn tidligere. Sannsynligheten for lav gasspris øker dersom andre land også kaster seg på skifergassboomen: Kina, India, Australia, Russland og Saudi Arabia leter nå etter skifergass.

Dersom gass skyver investeringer i fornybar energi og rense- og lagringsteknologi inn i framtida vil utslippskuttene antakelig ikke bli store nok til å hindre global oppvarming over to-gradersmålet.

Bang oppholder seg for tiden ved Brookings Institution i Washington DC.