Ola Borten Moe: Elefant i glassbutikk

Olje- og energiminister Borten Moe oppfører seg som en elefant i en glassbutikk når han harselerer med europeiske land som har lykkes langt bedre enn Norge med å kutte klimagassutslipp.


Kronikken ble publisert 1. juli 2013 på NRK Ytring som et svar til olje- og energiminister Ola Borten Moes kronikk om fornybar energi 19. juni. Lenke: http://www.nrk.no/ytring/1.11109778 Av Anne Therese Gullberg, Elin Lerum Boasson


Olje- og energiminister Ola Borten Moe ønsker at både Norge og resten av Europa skal kutte den økonomiske støtten til fornybar energi fra 2020 og satse på bare ett virkemiddel – det europeiske kvotesystemet for klimagasser. Det er verken klokt eller politisk gjennomførbart.
 

Oppfordrer til kutt i fornybarsubsidiene

EU er nå i ferd med å utmeisle sin klima- og energipolitikk frem mot 2030. Norge må bidra konstruktivt til denne diskusjonen. Det er miljøverndepartementet ved miljøvernminister Bård Vegard Solhjell som har det formelle ansvaret for Norges klimainnspill til EUs grønnebok, men hittil er det altså olje- og energiministeren som har sendt klare beskjeder til Brussel, blant annet ved å oppfordre til å kutte fornybarsubsidiene fra 2020. Det er ikke god klimapolitikk.
 

Må over til fornybar energi

Skal vi unngå at temperaturen øker med mer enn to grader, så kan vi ikke utvinne og bruke mer enn én tredjedel av verdens fossile reserver. Det betyr at Europa, så vel som resten av verden, må gå over til bruk av fornybar energi. EUs mål er å redusere klimagassutslippene med 85 til 95 prosent innen 2050. For å oppnå dette målet, har EU-landene valgt å satse på en storstilt utbygging av fornybar energi. Målet er å øke fornybarandelen til 20 prosent innen 2020. EU har laget et direktiv for fornybarpolitikk og denne samvirker med EUs kvotesystem for klimagasser, et system som lar markedet bestemme hvor mye det skal koste å slippe ut CO₂.
 

– I beste fall en utilstrekkelig analyse

Borten Moe hevder på NRK Ytring 19. juni at fornybarsubsidiene i EU har «bidratt til økte utslipp, ikke reduserte». Også tidligere denne våren har Borten Moe gått til angrep på EUs energipolitikk, hevdet at utslippene øker og at løsningen er å kutte fornybarsubsidier. Dette er i beste fall en utilstrekkelig analyse. Økonomisk støtte til fornybar energi har i svært liten grad bidratt til å senke kvoteprisen på CO₂, og dermed gjøre det billigere å slippe ut CO₂. Det er finanskrisen som er hovedårsaken til de lave prisene. Samtidig vet vi at økt produksjon av fornybar energi har gjort fossil energi mindre lønnsomt, dette gjelder kanskje spesielt i Tyskland. Dette bidrar til lavere utslipp.
 

Norge må vise større ydmykhet

Tyskland satser stort på fornybar energi og energieffektivisering gjennom en storstilt energirevolusjon (Energiewende). Selv om de står overfor store utfordringer, er det ingen tvil om at satsingen alt i alt har vært en stor suksess. Dersom Norge faktisk ønsker å få gehør for våre innspill i Brussel, bør nok Borten Moe vise større ydmykhet i forhold til hva europeiske land har fått til. Totalt sett har EU kuttet utslippene med 18 prosent prosent etter 1990, mens norske utslipp har økt i samme periode.

Borten Moe peker på det europeiske kvotehandelssystemet for klimagasser som et bærende element i EUs fremtidige klimapolitikk. Dette er i tråd med norsk samfunnsøkonomi som anbefaler bruk av kun ett virkemiddel – gjerne et kvotesystem – istedenfor både et kvotesystem og støtte til fornybar energi. Internasjonalt har Norge lenge vært forkjemper for kostnadseffektive og markedsbaserte klimavirkemidler. Denne tenkemåten ser nå ut til å tape terreng i Europa.
 

Økonomisk teori kommer til kort

Samfunnsøkonomenes krav om kostnadseffektiv klimapolitikk basert på ett virkemiddel har nemlig vist seg å gjøre det best mens kvotehandelsplanene fremdeles ligger på skrivebordene. Borten Moe som politiker burde være godt kjent med at økonomisk teori ofte kommer til kort i møte med den politiske virkeligheten – når det for eksempel viser seg at et kostnadseffektivt kvotesystem vil føre til nedleggelse av utslippsintensive hjørnesteinsbedrifter i distrikts-Norge. Det er derfor vi har et lappeteppe av ulike virkemidler i Norge – og det er derfor EUs kvotesystem gjør unntak for energi-intensiv industri og kraftsektoren i Øst-Europa.

Den senere tid har mektige europeiske industriaktører gjort opprør mot kvotesystemet. Vi kan derfor risikere at kvotesystemet som var tenkt som hjørnesteinene i både europeisk og norsk klimapolitikk, faller sammen. Da vil støttesystemer for fornybar energi bli enda viktigere når EU-landene skal oppfylle klima- og energimålsetningene sine.
 

Må bygge opp Norges troverdighet

Norge har Europas høyeste andel fornybar energi, men også et nærmest uendelig potensiale for mer fornybar energi. Dessuten kan et styrket overføringsnett fra Norge til Europa muliggjøre mer fornybar energiproduksjon i Nord-Europa. Det er god grunn til å tro at EU vil forvente at Norge bidrar ytterligere til å nå EUs klima- og energipolitiske mål i årene fremover. Dersom Ola Borten Moe ønsker å påvirke EUs klima- og energipolitikk bør han heller prøve å bygge opp, ikke bygge ned, Norges troverdighet som et land som satser langsiktig og seriøst på utvikling av ny fornybar energi.