Omfattende klimaplan fra Obama

I en tale tirsdag la president Obama fram en omfattende plan for klimatiltak i USA. Planen vil han gjennomføre uten å involvere Kongressen. Det er politisk kontroversielt.


Av Guri Bang


Barack Obama sa i klare ordelag at klimaendringer utgjør en alvorlig trussel, og at politisk handling er påkrevd. Det er ikke lenger tid til å vente på at politikerne i Kongressen skal klare å bli enige om en klimalov, sa han. I store trekk inneholder den nye klimaplanen tre hovedpilarer: reduksjon av karbonutslipp, tilpasning til klimaendringer, og amerikansk lederskap i internasjonalt klimasamarbeid. 

Tiltakene for kutt i karbonutslipp vil komme i form av reguleringer for både nye og eksisterende kraftverk, med hjemmel i luftforurensningsloven (Clean Air Act). Det har i flere år vært sterk motstand blant republikanerne i Kongressen mot slike reguleringer. Hensikten med reguleringene er å gjøre det ulønnsomt å bygge nye kullkraftverk og å tvinge fram en overgang fra kull til gass eller andre, renere energikilder i eksisterende kraftverk.

Et reguleringsforslag for utslipp fra nye kraftverk ble lagt fram allerede i mars 2012, men i følge klimaplanen vil dette forslaget bli omarbeidet og lagt fram på nytt i september i år. Etter en høringsrunde vil en endelig regulering for nye kraftverk foreligge og kunne tre i kraft tidligst høsten 2014.

Det har lenge vært forventet at Obama-administrasjonen også ville utarbeide regler for karbonutslipp fra eksisterende kraftverk, og i talen sin lovet presidenten at en slik regulering vil bli foreslått i juni neste år og tre i kraft sommeren 2015.

I tillegg vil Obama samarbeide med bilindustrien for å utvikle nye, strengere standarder for drivstoff-effektivitet som skal gjelde fra 2018. Målet er å kutte tre milliarder tonn CO2 fra transportsektoren innen 2030. Klimaplanen inneholder også flere grep for å effektivisere energibruken i offentlig sektor og få fart i utbyggingen av fornybar energi – noe som vil kutte karbonutslippene enda mer.

Den andre pilaren i Obamas klimaplan er å forberede byer og lokalsamfunn på klimaendringene som vil komme. Med henvisning til at mer ekstremvær i form av ville stormer, flom, tørke og skogbranner kan forventes, lovet presidenten at de føderale myndighetene vil hjelpe til med informasjon og finansiering for å bedre infrastruktur og øke beredskapen. 

Den siste hovedpilaren i klimaplanen er at USA skal ta på seg ledertrøya i internasjonalt klimasamarbeid. Obama viste til at USA allerede har bilaterale samarbeidsavtaler med flere store utslippsland, som Kina og India, og at målet er å utvide disse avtalene. Nylig inngikk Kina og USA en avtale om å kutte utslipp av hydrofluorkarboner, og Obama lovet å presse på for å endre Montreal-protokollen til å binde flere land til slike kutt. USA vil også fokusere på andre typer av internasjonalt samarbeid om reduksjon av kortlevde klimagasser, men Obama vektla at det vil bli spesielt viktig å få til en ny, global klimaavtale som skal gjelde fra 2020.

Selv om Obama med denne klimaplanen tar i bruk sine fullmakter som president til å foreslå nye klimatiltak uavhengig av Kongressen, vil det være vanskelig å få til en bred omlegging av klimapolitikken uten Kongressens medvirkning. Motstanden mot en klimalov er imidlertid sterk blant USAs folkevalgte, spesielt republikanere. Med klimaplanen legger imidlertid Obama nytt press på Kongressen om å handle, ettersom en pris på karbon i form av karbonskatt eller kvotehandel vil være en mer fleksibel og kostnadseffektiv løsning enn de foreslåtte reguleringene for kullkraftverk.  Med klimatalen har Obama uansett oppnådd sitt mål om å intensivere debatten om USAs klimapolitikk.