Russerne tror ikke på klimaendringer

Russerne tror klimaproblemet er oppdiktet av Vesten kom det frem på CICEPs miniseminar om russisk klima- og energipolitikk under årets Zerokonferanse. Foto: Pavel "KoraxDC" Kazachkov. 

Russerne tror klimaproblemet er oppdiktet av Vesten kom det frem på CICEPs miniseminar om russisk klima- og energipolitikk under årets Zerokonferanse. Foto: Pavel "KoraxDC" Kazachkov. 

Russerne tror klimaproblemet er oppdiktet av Vesten. Kun penger kan få dem til å innføre en effektiv klimapolitikk.


Av Monica Bjermeland


Russerne tror klimaproblemet er oppdiktet av Vesten. Kun penger kan få dem til å innføre en effektiv klimapolitikk.

Russerne har et ekstremt høyt energiforbruk - til tross for at mye av energiforbruket ikke engang måles. På verdensbasis er det bare amerikanerne som har høyere utslipp per person. Over 50 prosent av russisk energiproduksjon kommer fra naturgass. Men hva skjer med russisk klimapolitikk? Ikke mye, ifølge et seminar arrangert av CICEP i forbindelse med årets Zerokonferanse den 5. november. 
 

Imaginært klimaproblem

- Klimaproblematikken betraktes av de fleste russere som imaginær. Dermed gjør ikke russere klima- og miljøtiltak av ideelle eller helsemessige grunner, men for å tjene penger, sier Hans Borchsenius i Norsk Energi som har jobbet med energi- og miljøprosjekter i Barentsregionen siden 1995. 

Seniorforsker Anna Korppoo ved Fridtjof Nansens Institutt bekrefter at russere flest bryr seg lite om miljøspørsmål.

- Vestlig vitenskapelig retorikk oppleves som misoppfattet og hysterisk. Klimaskeptikere kommer tydelig til orde, og dette hindrer innføringen av en reell klimapolitikk, sier hun.  

Både Korppoo og Borchsenius understreker at de internasjonale klimaforhandlingene i FN-regi, som har pågått i over tjue år nå uten å ha oppnådd stort, fungerer mot sin hensikt i Russland.  

- Klimaforhandlingene har ikke noen effekt, dermed blir verken de eller klimaforskningen – som ligger til grunn for forhandlingene – tatt på alvor, sier Korppoo.

- Russerne er dessuten skeptiske til klimaforhandlingenes retorikk «common, but differentiated responsibilities». De mener at alle land med store utslipp av klimagasser må bidra, sier hun.
 

Økonomien styrer

Tidligere har utenrikspolitikken vært en hoveddriver for russisk energipolitikk, men nå er det altså økonomiske incentiver som styrer utviklingen av klimapolitikken.

- Klimapolitikken er i dag nært knyttet til den øvrige politiske og økonomiske politikken. Og man støter fort på såkalte best interests som ikke ønsker endring. Russland har et stort kapitalproblem, noe som er en utfordring for langsiktige investeringer. Behovet for kreditter er enormt, utdyper seniorforsker Arild Moe ved Fridtjof Nansens Institutt. 

- Sovjettiden satte mer DNA inn i den nye økonomien enn vi kan tenke oss. Den institusjonelle tilliten er fremdeles lav, den mellommenneskelige høy. Vi må bygge tillit med de enkelte menneskene vi jobber sammen med, Nils Andreas Masvie, direktør for Russland og Kazakhtsan i DNV. 

Men først og fremst:

- Når du vil gjøre forretninger i Russland, må du tilby dem noe med en klar verdi, sier Masvie.

Russland står for fem prosent av verdens klimagassutslipp, noe som gjør landet til verdens fjerde største klimaversting i totale utslipp. De har et mål om å kutte utslippene 25 prosent innen 2020.