Forsiktige svar på dramatiske spørsmål

CICEP-direktør Steffen Kallbekken på plass under klimatoppmøtet i New York 23. september.

CICEP-direktør Steffen Kallbekken på plass under klimatoppmøtet i New York 23. september.

– En rapport fra UN Climate Summit fra direktør Steffen Kallbekken. 23. september samlet generalsekretæren Ban Ki-Moon over 100 statsledere i New York. Målet var å få statsoverhoder til å forplikte seg til nye klimatiltak og initiativer i opptrappingen til toppmøtet i Paris 2015. CICEP-direktør Steffen Kallbekken var til stede under møtet.


FNs generalsekretær Ban Ki-Moon har til en viss grad lykkes med sin mobilisering på FNs klimatoppmøte i New York i dag, sier forsker ved CICERO Steffen Kallbekken.  Kallbekken er også direktør ved CICEP Senter for internasjonal klima- og energipolitikk. 

-Han har ikke lykkes i å få de viktigste nasjonene til å allerede nå påta seg større klimaforpliktelser som opptrapping  til en ny og forpliktende klimaavtale i Paris 2015.  De fleste land har bare gjentatt tidligere løfter og varslet om at de kommer med eventuelle nye bidrag i løpet av første kvartal neste år, sier Kallbekken.  - Vi har ikke fått ny fart i en ansvarlig klimapolitikk, slik det er behov for.

-FNs klimatoppmøte har imidlertid fått nye aktører på banen.  Rockefeller Foundation har besluttet å slutte å investere i fossile selskaper – kull, olje og gass – og målet er å komme under 1 prosent innen utgangen av 2014.  Det er en dramatisk endring for et selskap som er bygd opp på investeringer i olje og gass, fortsetter Kallbekken.  Det er også gledelig at det er stor oppmerksomhet rundt finansiering av klimavennlig investeringer og grønne obligasjoner.

Kallbekken mener også at mobiliseringen blant folk før FNs klimatoppmøte er viktig for å kunne øke forventingene til neste runde i forhandlingene i Paris i desember 2015.

-I dag er det få som forventer at det skal skje store framskritt i Paris.  Det er på tide å øke presset på alle beslutningstakere.  De siste beregningene av globale utslipp viser at vi er langt unna å nå togradersmålet.  Utslippene øker med rundt 2,5 prosent i året. Skal vi nå målene må det gå dobbelt så raskt og motsatt vei. Utslippene må kuttes med rundt 5 prosent i året.

-Norge har gitt betydelige bidrag til det internasjonale klimaarbeidet. Regjeringen kom imidlertid ikke med noen store nye bidrag på toppmøtet, sier Kallbekken. Det er viktig at Peru og Liberia nå blir en del av regnskogsatsingen, men det er samtidig viktig å påpeke at dette skjer innenfor rammene av det som allerede er bevilget. En beskjeden økning av bevilgningene til det grønne klimafondet er også fint, men innebærer ikke noen stor opptrapping av norske klimaambisjoner.  Også tiltakene mot utslipp av metan er positive. Summen av tiltakene er imidlertid ikke i nærheten av hva som er nødvendig for å redusere Norges samlede utslipp.