Noenlunde fornøyd

Forhandlingene i Lima sluttet på morgenen den 14. desember, 35 timer på overtid. Hva ble resultatet? CICEP organiserte et seminar på Litteraturhuset i Oslo nye 35 timer senere, med Norges forhandlingsleder Aslak Brun, og fire andre eksperter på klimaforhandlinger: Steffen Kalbekken (CICEP), Bård Lahn, Anne-Beth Skrede (LO) og Håkon Sælen (CICEP).


Fra venstre: Håkon Sælen, Anne-Beth Skrede, Bård Lahn, Aslak Brun og Steffen Kallbekken – ikke altfor pessimistiske etter forhandlingene i Lima.

Fra venstre: Håkon Sælen, Anne-Beth Skrede, Bård Lahn, Aslak Brun og Steffen Kallbekken – ikke altfor pessimistiske etter forhandlingene i Lima.

Norge spilte et viktig rolle i Lima: Klima og miljøvernminister Tine Sundtovt utarbeidet sammen med hennes kollega fra Singapore, den slutteksten the Lima Call for Action. Teksten blir utgangspunktet for en ny global klima-avtale som skal fremforhandles i Paris i slutten av 2015.

Teksten er ifølge ekspertene svak og uforpliktende. Landene kan velge selv hva slags klimamål de vil forelegge - uten en felles målestokk. UNFCCC skal bare publisere en oppsummering av landenes klimamål rett før møtet i Paris, men det blir ingen nye møter før Paris for å evaluere om disse målene er nok til å nå målet om å begrense global oppvarming til to grader. Det ble heller ingen revolusjonerende avtaler om klimafinans i Lima.

Den norske forhandlingslederen Aslak Brun er likevel fornøyd med at forhandlere klarte å få til et felles utgangspunkt. Ifølge Brun er teksten viktig fordi flere land skal bidra med å kutte klimagassutslipp - ikke bare I-land som under Kyoto-avtalen. Bortsett fra de minst-utviklede landene og de små øystater er alle land nå oppfordret til å ha et kvantifiserbart klimamål, som er mer ambisiøst enn hva de har gjort fram til nå.

– Det er en ny måte til å se verden på, sier Brun.

Landene skal sende inn sitt bidrag til FN innen 1. april 2015. Ekspertene påpekte at klima-avtalen har forandret seg fra et top-down modell som under Kyoto-avtalen, hvor FN bestemte reglene, til et nedenfra-opp system, hvor hvert land bestemmer selv om mål og underliggende tiltak. Det innebærer at den nasjonale vurdereringen av landets innsats blir viktigere – også i Norge. 

Av Elisabeth Lannoo