Norges nye klimamål: Ambisiøse, kanskje realistiske

Helen Campbell, EUs ambassadør til Norge, i samtale om de kommende klimaforhandlingene i Paris med seniorrådgiver Per Anker Nilssen ved NHO og ambassaderåd Jean-Marc Pommeray ved den franske ambassaden i Oslo. Foto: Monica Bjermeland/CICEP. 

Helen Campbell, EUs ambassadør til Norge, i samtale om de kommende klimaforhandlingene i Paris med seniorrådgiver Per Anker Nilssen ved NHO og ambassaderåd Jean-Marc Pommeray ved den franske ambassaden i Oslo. Foto: Monica Bjermeland/CICEP. 

De nye, norske klimamålene er ambisiøse, muligens for ambisiøse, konkluderte panelet under CICEPs og CREEs årlige brukerseminar på Litteraturhuset i Oslo i går.


- EU har tatt det første steget, og vårt mål om 40 prosent er ambisiøst. Vi håper å inspirere alle de andre landene som skal forhandle om en ny avtale i Paris i desember til å følge oss, sa Helen Campbell, EUs ambassadør til Norge. 

- Europa må koples sammen
 
EUs 2030-mål -- 40 prosent utslippsreduksjon, 27 prosent fornybar energi, 27 prosent energieffektivisering -- er en naturlig fortsettelse av 20-20-20-målene, som stort sett er oppfylt. De nye målene er grunnlaget for EUs indikative bidrag til den nye klimaavtalen som skal komme i Paris i desember, og for Norges nye klimamål. 

- Energieffektivisering er og blir flaskehalsen, her er det ennå mye som må gjøres og utfordringen vil trolig vedvare i den kommende perioden, sa Campbell.  Hun understreket at vi trenger en kombinasjon av tiltak for å nå klimamålene, for eksempel er koplinger mellom landenes energimarkeder helt essensielt.  

- De nye kraftkablene mellom Norge og Storbritannia og Norge og Tyskland er gode eksempler på slike klimavennlige koplinger, sa Helen Campell.

- Fleksibilitet er alt 

Jurist Knut Kroepelien, industripolitisk rådgiver i Energi Norge, var opptatt av forutsigbarhet og fleksibilitet. 

- Våre medlemmer, det vil si hele den norske kraftbransjen, er veldig opptatt av forutsigbarhet. Vi trenger både forutsigbarhet og fleksibilitet. De norske 2030-målene er mye mer forutsigbare enn 2020-målene. Men vi er ikke i mål, og Kroepelien hadde noen råd til hvordan vi kan komme dit. 
 
- For kvotepliktig sektor er det viktig å få på plass et lovverk, og gjerne årlige reduksjonsmål. Det holder ikke med et politisk mål, sa han.  
 
- Og vær varsom med å legge til flere statlig regulerte nasjonale klimatiltak. De kan lett hindre utviklingen av en grønn sektor. Markedet må få utvikle seg på egne premisser, det vil skape et mer robust marked enn om utviklingen er statlig styrt. 
 
Handlingsplaner og kvantitet  
Ikke-kvotepliktig sektor dominerer transportutslippene. Her mener Kroepelien det er viktig å få på plass nasjonale mål så fort som mulig. 

- Vi går ut fra at ambisjonen legges på cirka 40 prosent også her, så vi anbefaler aktører å planlegge ut fra det allerede nå. Utfordringen blir å få en gjennomtenkt handlingsplan fra norske politikere: Hvordan ønsker de å utvikle norsk transportsektor, hva vil de med den? spurte han.  Han etterspurte eksempelvis en konkret plan for infrastruktur til nullutslippssamfunnet. Mye tilrettelegging må skje de neste ti årene.  
 
- Og hva med Enovas rolle i dette, hva skal deres ansvar være? spurte han. 
 
Kroepelien poengterte også at det på seminaret ble snakket mye om kvantitative mål og lite om de kvalitative. Regjeringen har pekt ut fem områder de skal satse spesielt på, deriblant miljøvennlig skipsfart og reduserte utslipp i transportsektoren. 
 
- Mange av klimaløsningene, også i transportsektoren, finnes. Vi har teknologien, vi må bare lære oss å bruke den bedre og å få ned kostnadene.

Hele programmet finner du her
 

Av Monica Bjermeland CICERO/CICEP