Steffen Kallbekken ny direktør fra 1. juli

Steffen Kallbekken, tidligere leder for arbeidspakke 2 (internasjonale klimaregimer), tiltrer som ny direktør for senteret den 1. juli. Arild Underdal tar over som leder for arbeidspakke 2. Vi takker Arild og ønsker Steffen lykke til. 


Steffen Kallbekken ny CICEP-direktør

Steffen Kallbekken ny CICEP-direktør

Veiviseren

Forskningssenteret CICEP viser vei i den klimapolitiske jungelen. Senteret forsøker å besvare tre kjernespørsmål om nasjonal og internasjonal klima- og energipolitikk. Til
nytte for både politikerne og næringslivet.

Klimaforskeren er omgitt av 60 oppildnede Statoilansatte. De stiller kritiske spørsmål til hans antakelser og konklusjoner. To timer på overtid er diskusjonen fortsatt intens. Har du tatt hensyn til alle faktorene? Er dette virkelig det mest sannsynlige utfallet? Situasjonsbeskrivelsen leder kanskje tankene dine til et fiendtlig forhold mellom klimaforskere og oljebransjen. Slik fungerer ikke forskningen i dag. Dette var et møte mellom vitebegjærlige Statoil-ansatte, som ønsket et best mulig bilde av hva slags klimapolitiske virkemidler og tiltak de kan forvente at bedriften vil stå overfor de nærmeste årene – som grunnlag for sine analyser og beslutninger. Forskeren på sin side ønsket å teste sine fakta og sin virkelighetsforståelse mot fagfolk på et annet felt som besitter komplementær kunnskap. Dialogen er et eksempel på hvordan CICEP knytter sammen de som forsker på klimapolitikk med brukerne av denne kunnskapen.
 

Tre kjernespørsmål

CICEP er ett av de tre samfunnsvitenskapelige forskningssentrene for miljøvennlig energi (FME), som ble opprettet av Forskningsrådet i 2011 som en direkte oppfølging av klimaforliket fra 2008. CICEP er en forkortelse for Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy. Tre brede forskningsspørsmål utgjør kjernen i CICEPs
virksomhet:

Hvilken klima- og energipolitikk er politisk gjennomførbar nå og i nær framtid hos nøkkelaktørene USA, EU, Russland, Kina, India, Brasil og Japan?

Hva slags typer internasjonale klimaavtaler kan vi se for oss på bakgrunn av dette? FN-baserte avtaler, sektoravtaler, regionale avtaler eller teknologibaserte avtaler?

Hvilke konsekvenser vil de ulike avtalene ha for norsk næringsliv og ulike land? CICERO er vertskap for CICEP. De to nasjonale forskningspartnerne er Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. I tillegg har CICEP flere internasjonale forskningspartnere med ulik grad av formell tilknytning til senteret.
Et nøye gjennomtenkt aspekt ved CICEP, og de andre FME-sentrene, er den sentrale rollen til de såkalte brukerpartnerne. Dette er aktører som har nytte av kunnskapen som skapes, og som bidrar til sentrene både økonomisk og faglig. CICEPs brukerpartnere er DNV GL, Hydro, Miljødirektoratet, NHO (med bransjeorganisasjonene Energi Norge, Norsk Industri og Norsk Olje og Gass), NVE, Statnett og Statoil.
 

Nytten av CICEP

CICEP forsker på spørsmål som har stor betydning for mange aktører i både privat og offentlig sektor, og som vekker allmenn interesse. Forskningen på utviklingen i klima- og energipolitikken i nøkkelland som USA, EU og Kina er spesielt nyttig for dem som har en særskilt interesse for utviklingen, for eksempel bedrifter som vurderer å investere i
energisektoren i disse landene. Kunnskapen er også nyttig for dem som ønsker å gjøre sine egne vurderinger av hvordan internasjonal klimapolitikk kan komme til å utvikle seg de nærmeste årene. Det er stor allmenn interesse for hva som skjer i de internasjonale klimaforhandlingene, og derfor har CICEP hatt avtaler med blant andre VG Nett og NRK Ytring om å rapportere fra forhandlingene. Utfallet av forhandlingene er av stor interesse for alle virksomheter som har betydelige direkte eller indirekte utslipp av klimagasser, inkludert alle virksomheter i energibransjen. Det har vært dårlig framdrift i klimaforhandlingene i regi av FN de siste årene, og en styrke ved CICEP er fokuset på andre tilnærminger til internasjonalt klimasamarbeid: Hvordan går arbeidet med å regulere utslipp fra skip gjennom den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO? Hvordan går arbeidet med å koble sammen kvotehandelssystemet i EU og i California? Gjennom økonomiske analyser av ulike vedtatte og mulige klimapolitiske avtaler kan CICEP si noe om hvordan viktige rammevilkår kan endre seg for norske bedrifter i årene som kommer: Hva skjer med gassprisen og oljeprisen dersom EU og Kina innleder et samarbeid om kvotehandel? Hva skjer med fornybarsektoren dersom kullkraften fases ut? CICEP skiller seg ut ved å fokusere sterkt på initiativer som er både effektive og politisk gjennomførbare. Dette står i kontrast til et faglig fokus på hva som er de mest effektive initiativene eller virkemidlene.
 

CICEP som veiviser

For 10–15 år siden var det mange som så for seg at det internasjonale klimasamarbeidet ville bli forholdsvis effektivt og oversiktlig. Kyotoprotokollen skulle erstattes av en bredere avtale som omfattet utslippskutt i flere land. Gradvis skulle alle land inkluderes og globale utslipp reduseres. Helst ved hjelp av en global pris på utslipp. Slik gikk det ikke. De mest effektive og best koordinerte løsningene har – i hvert fall hittil – vist seg ikke å være politisk gjennomførbare. I stedet har vi sett et lappeteppe av ulike internasjonale initiativer vokse fram: EUs energi- og klimapakke, avtaler om energieffektivitet på nye skip i regi av IMO, bilaterale avtaler mellom Norge og en rekke land om tiltak for å redusere avskogingen, initiativer for å redusere utslippene av kortlevde klimagasser, initiativer for å promotere karbonfangst og -lagring og for å koble sammen kvotehandelsmarkeder. Hva blir summen av alt dette? Den dårlige nyheten er at de ulike initiativene så langt har vært dårlig koordinert og at de totale utslippskuttene ikke på
langt nær strekker til i forhold til å nå togradersmålet. Den gode nyheten er at det finnes mye vilje og evne til handling, og at det er et stort potensial for å få til en mer effektiv politikk gjennom samordning av ulike tiltak. Den enkleste illustrasjonen på dette er mulighetene som ligger i å koble sammen ulike kvotehandelsmarkeder. CICEP er godt posisjonert for å bli en veiviser i et stadig mer uoversiktlig klima- og energipolitisk landskap. I samarbeid med våre forskningspartnere og brukerpartnere har vi et unikt nettverk som kan innhente og analysere kunnskap om hva som rører seg i klima- og energipolitikken i ulike land og internasjonalt. Du kan følge med på hva som skjer.

Arild Underdal har ledet CICEP siden oppstarten i 2011. 1. juli tar Steffen Kallbekken over som leder.

Av Steffen Kallbekken