Det store klimavalget

CICEP forsker Guri Bang foran USAs område under klimatoppmøtet i Paris i desember. 

CICEP forsker Guri Bang foran USAs område under klimatoppmøtet i Paris i desember. 

I år velges det ny president i USA. Hva skjer med Obamas klimapolitikk hvis republikanerne tar over? CICEP forsker Guri Bang er spent på hva som vil skje etter at Obama går av. 

Gjennom sine to presidentperioder har Obama vokst fram som en pådriver for en sterkere klimapolitikk i USA. I den første presidentperioden fikk han bilindustrien til å godta strengere utslippskrav for nye biler. Han presset på for å få en klimalov vedtatt i Kongressen, men motstanden fra energilobbyen og politiske motstandere ble for sterk og lovforslaget ble skrinlagt.

Politiske motstandere har stadig fremmet lovforslag og rettsprosesser som sikter mot å stoppe den nye politikken.

GURI BANG

I andre presidentperiode har Obama-administrasjonen jobbet fram flere reguleringer i transportsektoren og kraftsektoren som vil føre til store utslippskutt fram mot 2030. Dette har han fått til ved å bruke presidentens fullmakter, uten å involvere Kongressen, noe som har ført til protester og svært aktiv motstand både fra opposisjonen i Kongressen og sterke interessegrupper i energisektoren. Politiske motstandere har stadig fremmet lovforslag og rettsprosesser som sikter mot å stoppe den nye politikken. Hittil har imidlertid slike forsøk ikke lykkes. Samtidig har investeringene i fornybar teknologi økt kraftig i USA. Landet er nå verdens tredje største investor i fornybar energi, og delstater som Texas og California har en raskt økende andel av henholdsvis vindkraft og solenergi i sin strømproduksjon.

USAs lederrolle

USA har også inntatt en lederrolle i de internasjonale klimaforhandlingene. President Obama engasjerte i 2014 Kina i et bilateralt energi- og klimasamarbeid som tilrettela for en ny dynamikk mellom de to største utslippslandene i forhandlingene opp mot Paris-møtet i 2015. I månedene (og årene) før sluttforhandlingene i Paris drev Obama-administrasjonen utstrakt diplomati for å få på plass en avtale. Flere av de mest sentrale elementene i avtalen har amerikanerne spilt inn i forhandlingene. Bottom-up-tilnærmingen i Parisavtalen, hvor landene setter seg felles mål – togradersmålet og karbonnøytralitet – er en pragmatisk tilnærming til klimapolitikk.

USA har også inntatt en lederrolle i de internasjonale klimaforhandlingene.

GURI BANG

Sterke rapporteringsmekanismer er også et sentralt element i Parisavtalen som USA har kjempet for. USA anser det som viktig å bygge tillit mellom landene, og at dette gjøres best ved å stille krav til åpenhet, rapportering, og kontroll av utslippsdata og hvor langt enkeltland har kommet i å nå klimamålene sine. Parisavtalen setter en viktig ramme som tilrettelegger for framskritt i nasjonal klimapolitikk. Utfordringen nå er iverksetting av konkrete tiltak.

Hva skjer etter presidentvalget?

Det store spørsmålet nå er om dagens klimapolitikk vil bli videreført av neste president. Obamas pådriverrolle i klimapolitikken er svært kontroversiell på hjemmebane, og republikanske ledere har gitt klar beskjed om at mye vil endres dersom en republikaner vinner presidentvalget. Flertallet i Senatet har bl.a. signalisert at de ønsker å fjerne hjørnesteinen i Obamas klimapolitikk, «Clean Power Plan», som gir delstatene marsjordre om å utarbeide planer for hvordan utslippene fra kraftverk skal kuttes med 32 prosent innen 2030. De fleste av delstatene er allerede i gang med arbeidet, og forventes å levere konkrete planer innen sommeren.

Det store spørsmålet nå er om dagens klimapolitikk vil bli videreført av neste president.

GURI BANG

Selv om en republikansk president har en helt annen agenda enn Obama i klimapolitikken er det usannsynlig at han vil være i stand til å fjerne alle disse klimatiltakene i delstatene, spesielt ettersom de er i ferd med å bli iverksatt og dermed blir vanskeligere å ta bort. Obamas trekk med å engasjere delstatene direkte i å utarbeide klimaplaner kan dermed vise seg å være en smart måte å gjøre egne politiske veivalg varige på.

Vanskelig å gjøre helomvending

Også internasjonalt vil det bli vanskelig for en ny president å gjøre helomvending, ikke minst i forhold til det bilaterale samarbeidet med Kina. Et godt forhold til en så økonomisk og politisk viktig stat som Kina blir viktig også for den neste presidenten i USA, noe som gjør det sannsynlig at energisamarbeidet Obama har lovet Kina vil videreføres i en eller annen form. Lederskap i klimaforhandlingene vil derimot være mindre sannsynlig med en republikansk president med en annen klimapolitisk agenda.

Obamas ettermæle er sikret

I talen sin om rikets tilstand viste Obama til alt han har fått til på klimafeltet som president, og pekte på at neste utfordring blir å forvalte olje- og kullressursene på en måte som gjenspeiler den kostnaden slike energikilder påfører samfunnet ved å være hovedkilder til klimagassutslippene. Her står Obama foran store utfordringer. Fjerning av energisubsidier og påslag i avgifter for fossil energi vil utfordre sterke politiske og økonomiske interesser, og kan bli en høy barriere å forsere. Uansett vil Obamas ettermæle på klimapolitikk være sikret som den mest progressive presidenten hittil.

Denne teksten ble først publisert på NRK ytring 18.01.2016