Trumps klima: Ingen katastrofe?

I valgkampen varslet han uttrekking av Paris-avtalen og full stans i hjemlig klimapolitikk. I praksis er det ikke sikkert klimapolitikken under Trump blir så beksvart som mange skal ha det til.

Steinar Andresen (Fridtjof Nansens Institutt) 

Mange frykter at klimaet vil bli den store taperen med Trump i Det Hvite Hus. Det er imidlertid tre gode grunner til at klimapolitikken under Trump ikke nødvendigvis vil bli fullstendig fatal – selv om bremsene vil bli satt på.

1. Sterke motkrefter

For det første er USA langt fra noen enhetlig politisk aktør med Presidenten i førersetet – ei heller i klimapolitikken. Presidenten må stri med en rekke sterke «motkrefter», noe også tidligere presidenter har fått merke til fulle:

·        Bill Clinton annonserte i 1993 at USA skulle stabilisere sine utslipp i 2000 på 1990-nivå, men på grunn av motstand fra Senatet og ikke minst innflytelsesrike lobbygrupper, kom han aldri nærheten av dette målet. Som kjent ble ikke Kyotoprotokollen en gang lagt frem for Senatet, fordi den aldri ville fått det nødvendige flertall.

·        George Bush Jr. fikk derimot merke at det også er sterke progressive krefter i amerikansk klimapolitikk. Som en reaksjon på hans ekstremt passive føderale klimapolitikk, vokste det frem et grønt «grasrot-opprør» og en rekke stater innførte kvotehandel eller andre tiltak for å redusere utslipp av klimagasser.

·        President Obama har på sin side måttet slite med de sterke motkreftene og forsøket på å innføre en klimalov i 2009 ble torpedert i Kongressen. Han har derfor innført viktige klimatiltak uten å involvere Kongressen, noe som er svært kontroversielt. Motstanden har vært spesielt sterk mot Obamas forslag til nye reguleringer for å kutte CO2-utslipp, noe som vil ramme kullkraftverkene særlig hardt. Hele 27 stater har saksøkt myndighetene for å stoppe iverksettingen. Saken vil trolig ende i Høyesterett og utfallet er høyst usikkert.

Med andre ord: Uansett hva «the Donald» måtte ville eller ikke ville i klimapolitikken, er det langt fra sikkert at han får viljen sin.

2. Avlyser Paris-exiten

En annen grunn til at klimapolitikken ikke trenger å bli fatal, er at Trumps varslede «Paris-exit» i realiteten kan bli utsatt - til og med avlyst. Gitt alle de andre og høyere prioriterte saksområdene, som sikkerhet og handel, der Trump også ønsker omfattende endringer, kan det fort tenkes at klimaområdet ikke blir prioritert i første omgang. Eksperter på amerikansk klimapolitikk som vi har snakket med etter valget, er langt fra sikre på at han overhode vil ta omkostningen med å forlate avtalen. De diplomatiske ringvirkningene kan bli for store. Det kan også spille inn at flere nylige meningsmålinger har vist at flertallet av de republikanske velgerne, og spesielt de unge, tror at klimaendringene er reelle og at myndighetene bør handle for å redusere utslippene.  

Om han likevel signaliserer at han virkelig vil trekke ut USA, vil det selvsagt sende et negativ signal.  Det er imidlertid grunn til å minne om at det finnes en rekke sentrale miljøavtaler der USA ikke er med. Det globale klimadiplomatiet vil gå videre også uten USA. Like viktig for internasjonal klimapolitikk er det hvorvidt det viktige bilaterale samarbeidet mellom Kina og USA vil videreføres. Det vet vi så langt ingen ting om.

Nasjonalt har Trump tatt til orde for å fjerne Obamas klimapolitikk. Det viktigste lovgrunnlaget for all amerikansk miljøpolitikk, Clean Air Act, kan han imidlertid gjøre lite med. Delstatene har også meget omfattende myndighet for utformingen av klimapolitikken og heller ikke her kan Trump gjøre noe. ‘Grasrotopprøret’ under Bush jr. kan derfor forventes å fortsette under Trump. Eksperter sier at California nå vil intensivere sin progressive klimapolitikk som et motsvar til valget av Trump.

3. It’s the economy, stupid

Den tredje og absolutt viktigste grunnen til at Trump neppe vil makte å reversere den positive trenden i amerikanske klimagassutslipp, er imidlertid knyttet til marked, økonomi og teknologi. Så langt er det disse faktorene som i størst grad har påvirket klimautslippene - ikke bevisst klimapolitikk - både i USA og internasjonalt. Om prisene på fornybar energi fortsetter å synke vil fornybarandelen øke, uansett hva en ny president mener. I tillegg gjør enorme mengder av billig skifergass dette til den klart viktigste energikilden i markedet. Det er gass - ikke kull - som vil bli den viktigste energibæreren i USA det neste ti-året. En revitalisering av kullindustrien som Trump har lovet, er derfor ikke sannsynlig.  Trump er sikkert en god forretningsmann, men han har ikke skjønt den dynamikken som ligger i fremtidens energiproduksjon. Hvis han bruker litt mer tid på det, er det ikke usannsynlig at han kommer på andre tanker.

Denne kronikken ble første gang publisert av Klassekampen 14. november 2016.

(Forsidefoto:  Some rights reserved by Gage Skidmore )