I tussmørket til Trump

Ifølge FNs klimasjef Patricia Espinosa er verden blitt enda mer bestemt på å følge opp klimaavtalen etter det amerikanske valget. Forskerne mener valget av Trump kan både skade og forsinke fortsatt framgang i klimaforhandlingene.  

Av Eilif Ursin Reed, CICERO / CICEP

- Da Trump utnevnte Myron Ebell til overgangssjef for EPA brast jeg sammen i gråt, sier Peggy Liu.

Leder for Joint US China Collaboration on Clean Energy, Peggy Liu ser ikke lyst på det kommende presidentskapet til sin landsmann Donald Trump. Liu var tilstede på CICEPs vorspiel til Zerokonferansen, og delte scenen med CICEPs Steffen Kallebekken og FNs nye klimasjef Patricia Espinosa. Panelet diskuterte utfallet fra det nylig avsluttede klimatoppmøtet i Marrakech. Temaet Trump var ikke til å unngå.

Trumps skepsis til Parisavtalen, hans utnevnelse av en klimaskeptiker til å lede den nye administrasjonens overtakelse av det amerikanske miljødirektoratet og rykter om at han kom til å trekke USA ut av hele klimakonvensjonen, sendte lange skygger inn i forhandlingsrommene på årets klimakonferanse. 

Steffen Kallbekken, Peggy Liu og Patricia Espinosa under CICEP og ZEROs vorspiel til Zerokonferansen. 

Steffen Kallbekken, Peggy Liu og Patricia Espinosa under CICEP og ZEROs vorspiel til Zerokonferansen. 

FNs klimasjef Espinosa er imidlertid ikke videre bekymret for fremgangen i klimaforhandlingene.

- Møtet Marrakech var et kraftfullt signal om samhold, sier klimasjefen om klimatoppmøtet i Marokko.

Prosessen etter Paris er i gang, og den lar seg ikke stoppe av Trump, er klimasjefens budskap.

- 112 land har ratifisert klimaavtalen fra Paris. Disse landene har ratifisert avtalen fordi de ser det som i sin egen interesse. De ser fordelene ved å stanse klimaendringene, sier Espinosa.

Som leder for klimaforhandlingene er det kanskje ikke annet å forvente at hun er optimist. Panelets to andre deltakere var litt mer avmålte i sitt syn på utviklingen.

Prosessen etter Paris er i gang, og den lar seg ikke stoppe av Trump, er klimasjefens budskap.

Skjønt, en kunne spore en slags optimisme når det kom til Kina. Før møtet i Paris 2015 inngikk USA og Kina en intensjonsavtale om kutt i klimagassutslipp, og landene signerte Parisavtalen under en felles seremoni. Enighet mellom verdens to største utslippsland ble ansett som en forutsetning for en effektiv klimaavtale. Men hva skjer med Kina hvis USA trekker seg fra hele klimasamarbeidet?

- Den gode nyheten fra Kina er at alle de billionene av dollar som er investert i fornybar energi og lyntog, er allerede brukt. Infrastrukturen er nå på plass, sier Peggy Liu.

Liu peker på at Kina antageligvis vil nå målet om 20 prosent av sin energi fra fornybare kilder innen 2030, at både olje- og kullforbruket deres kan ha sett toppen, samt at økningen i oljeforbruk er frakoblet økonomisk vekst. Utfordringene når det gjelder Kina handler om hvor åpne de vil være om innrapporteringen av sine utslippskutt, og om andre vil få lov til å etterprøve tallene deres.

Og USA?

- Til nå har jeg på klimaforhandlingene som regel blitt spurt om jeg tror Kina vil overholde sine forpliktelser. Jeg innser nå at jeg de kommende årene blir nødt til å svare på det samme spørsmålet om USA, sier Liu.

- Trump kommer ikke til å klare å få klimaarbeidet til å stoppe opp, men han kan klare å forsinke det kraftig, sier CICEP-direktør Steffen Kallbekken. 

Kallbekken peker på at klimaforhandlingene er inne i en viktig fase etter Paris. Mye skal på plass for å gjøre videre framdrift så smidig som mulig. Innen 2018 skal verdens nasjoner ha blitt enige om regelverket som skal gjøre det mulig å gjennomføre Parisavtalen. Samme år skal landene oppsummere framdriften mot de globale målene, før de to år senere melder inn nye nasjonale mål. Den første globale "varetellingen" av hvor mye som er kuttet globalt vil finne sted i 2023. 

- De neste fem årene blir viktige! Det er bare synd at disse årene blir tilbrakt i tussmørket til Donald Trump, sier Liu.