Forsiktig optimist

Forfalne atomkraftverk i USA og økonomiske nedgangstider i Kina kan true utslippsforpliktelsene til de to gigantene. Likevel er en av verdens fremste eksperter på klimaforhandlingene optimist. 

Professor David Victor fra University of California San Diego har nærmest gjort karriere av å være pessimist på vegne av de internasjonale klimaforhandlingene.

– Jeg dro på COP1 og på COP2, men etter det dro jeg ikke på flere før møtet i Paris, sier Victor til magasinet KLIMA.

David Victor anså forhandlingene som lite effektive og ikke egnet til å løse utfordringene knyttet til klimaendringene, fortalte han under et lunsjseminar arrangert av forskningssenteret CICEP i september.

Men så kom Paris, og plutselig ble han optimist igjen. En uvant følelse, ifølge ham selv.

Ikke dermed sagt at han tror på togradersmålet eller ambisjonen om å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader:

– Togradersmålet var aldri ment å være et oppnåelig mål. Det var ment som et kollektivt mål, noe som betyr at ingen er ansvarlige for at det nås, sier Victor.

Troverdigheten tilbake

Det som er viktig med Paris-avtalen er ifølge Victor at forhandlingene igjen framstår som troverdige.

Flere internasjonale selskaper begynte å anse klimaforhandlingene som irrelevante med tanke på strategiske framtidige valg. Etter Paris tar flere selskaper klimaforhandlingene til etterretning når de planlegger for framtida. Dette er spesielt relevant for selskaper som befinner seg i land og regioner uten effektive reguleringer, ifølge Victor.

– Vi må ikke forveksle det å overholde en avtale, med hvor effektiv en avtale er. Diplomater er eksperter på å utvikle avtaler de kan overholde.

PROFESSOR DAVID VICTOR, UNIVERSITY OF CALIFORNIA SAN DIEGO

Den nye avtalen åpner også opp for en tilnærming hvor prosessen går nedenfra og opp – hvor land eller grupper av land selv melder inn hva de forplikter seg til av klimagassutslipp. Alle må ikke lenger være enige om alt. Dette åpner for at mindre grupper – såkalte klimaklubber – kan finne sammen og bli enige seg imellom hvor mye de ønsker å forplikte seg til.

– Slike små klubber kan utgjøre en stor forskjell, sier Victor

Spesielt hvis klubbenes medlemmer er store utslippsland. Det aller viktigste som skjedde på vei mot avtalen i Paris, var ifølge Victor enigheten mellom de største utslippslandene USA og Kina. I forkant av møtet uttrykte landene enighet om at Paris måtte bli en suksess, og etter møtet har de kommet med flere felles uttalelser om at de forplikter seg til avtalens innhold. I september 2016 godkjente president Obama og president Xi klimaavtalen under en offisiell seremoni i den kinesiske byen Hangzhou.

Til tross for sin nyvunne optimisme ser Victor flere skjær i sjøen. Avtalen kan vise seg å være ineffektiv:

– Vi må ikke forveksle det å overholde en avtale, med hvor effektiv en avtale er. Diplomater er eksperter på å utvikle avtaler de kan overholde. Spesielt hvis de er juridisk bindende, sier Victor.

Victor peker videre på at listen over hva verden ble enige om i Paris er betraktelig kortere enn listen over hva de nå, som følge av avtalen, må bli enige om.

– Og denne ganger er det ingen deadline for å bli enige, ikke et nytt stort toppmøte som skal samle verdens ledere for å vedta en avtale, sier Victor.

Interne forhold avgjørende

Interne forhold i både USA og Kina kan også påvirke i hvor stor grad de to landene er både i stand til eller interessert i å etterleve sine klimaforpliktelser:

– Kina opplever nå økonomiske nedgangstider. Erfaringsmessig kan land da bli mer innadvendte og tenke mer på seg selv, sier Victor.

Når det gjelder Victors eget hjemland USA peker han på to forhold som gir grunn til bekymring med tanke på å overholde egne forpliktelser. Det ene er at selv om Hillary Clinton skulle vinne valget, vil hun ikke kunne introdusere nye klimalover siden demokratene ikke har flertall i kongressen. De siste årene har president Obama omgått dette problemet ved å tilpasse reguleringer og eksisterende lover, til også å gjelde klimagassutslipp. Slike konstruksjoner blir ifølge Victor etter hvert veldig kompliserte og lite effektive.

Billig gass kan erstatte atomkraft I USA

En annen utfordring er fornyingen av amerikanske atomkraftverk, som i noen tilfeller vil trenge oppgraderinger for flere hundre millioner dollar.

– De neste 10-15 årene vil flere amerikanske atomkraftverk trenge oppgraderinger. Ofte når et atomkraftverk må gjøre noe med kritisk infrastruktur, så er det mer kostnadseffektivt å bare stenge hele kraftverket, sier Victor.

Dette gjelder spesielt dersom prisen på elektrisitet holder seg så lav som den gjør nå. Lav pris på naturgass og billig subsidiert fornybar energi gjør det ekstra lite lønnsomt oppgradere gamle atomkraftverk. Hvis atomkraftverkene stenger og energien erstattes med elektrisitet fra naturgass, vil det medføre større utslipp.

 

Av Eilin Ursin Reed

Saken er også publiser i KLIMA - Et magasin om klimaforskning fra CICERO.