Kina: En økologisk sivilisasjon på trappene?

Kina er det største utslippslandet av karbon og sto i 2016 for 28 % av verdens utslipp, en førsteplass landet kommer til å beholde i overskuelig framtid. Men det er også positive tegn, blant annet i konseptet ‘økologisk sivilisasjon’. 

 KINAS GRØNNE SKIFTE: UTFORDRINGENE ER MANGE, MEN ARTIKKELFORFATTERNE MENER DET GÅR I POSITIV RETNING. FOTO: DIEM NHI NGUYEN @ UNSPLASH

KINAS GRØNNE SKIFTE: UTFORDRINGENE ER MANGE, MEN ARTIKKELFORFATTERNE MENER DET GÅR I POSITIV RETNING. FOTO: DIEM NHI NGUYEN @ UNSPLASH

Av: Iselin Stensdal og Gørild Heggelund

Så hva er økologisk sivilisasjon og hvilken betydning har det for Kina? 

Økologisk sivilisasjon

Økologisk sivilisasjon kan spores tilbake til 2007 under daværende president Hu Jintao som fremmet konseptet i en rapport til Den nasjonale folkekongressen. Bakgrunnen var Kinas miljøkrise og en uttalt nødvendighet av å snu denne negative trenden. Økologisk sivilisasjon ble sammen med konseptet ‘vitenskapelig perspektiv på utvikling’ ansett som en dreining bort fra kun fokus på økonomisk vekst.[1] .

Under president Xi Jinping har økologisk sivilisasjon blitt enda viktigere, og må ses i sammenheng med Kinas langsiktige mål: å innen 2020 nå et moderat velstående samfunn (Xiaokang shehui), innen 2035 nå en grunnleggende moderne økonomi og økologisk sivilisasjon, og innen 2050 bli et velstående samfunn.

Økologisk sivilisasjon ble løftet opp til et nytt politisk nivå i 2012 da den 18. Kommunistpartikongressen inkorporerte konseptet i partigrunnloven, som en av fem grunnleggende pilarene, i tillegg til økonomi, politikk, kultur og samfunn.[2] Økologisk sivilisasjon er bærekraftig utvikling og miljøvern med kinesiske trekk, og signaliserer at dette kommer fra Kina, og ikke skjer etter internasjonalt press.[3] ‘Sivilisasjon’ spiller på historiske konnotasjoner i Kina, og indikerer at kommunistpartiet vil lede det kinesiske folk mot bærekraftig framtid, og et vakkert Kina (meili zhongguo). Økologisk sivilisasjon skjer i samordning med økonomisk og sosial utvikling.

Xi Jinping leder an i dette arbeidet, og setter økologisk sivilisasjon høyt på agendaen. Økologisk sivilisasjon var et sentralt tema på nasjonal miljøkonferanse i mai, hvor både Xi Jinping og statsminister Li Keqiang var til stede.[4] Xi konkluderte med at det gjenstår mye arbeid til tross for en generell forbedring i Kinas miljø. I etterkant utstedte Statsrådet et policy-notat samt en handlingsplan (2018–2020) hvor økologisk sivilisasjon står sentralt.[5] Kina promoterer konseptet på regionalt og globalt nivå, som del av Belt and Road Initiative og UNEPs rådsmøte som vedtok å fremme økologisk sivilisasjon i 2013.[6]

 

Kan vi se virkninger allerede?

Kritiske røster hevder at økologisk sivilisasjon kun er retorikk, og et spill for galleriet, særlig det internasjonale, mens andre roser Kinas miljøengasjement hjemme og internasjonalt.[7] Observatører (inklusive undertegnede forfattere) mener det går i positiv retning.[8]

Et viktig politisk grep ble gjort tidligere i år. Da ble Miljøverndepartementet, tidligere ansett som et av de mindre mektige departementene, kraftig styrket og endret navn til departementet for økologi og miljø (Ministry of Ecology and Environment, MEE). I tillegg til å overta miljøoppgaver fra andre departement, har MEE også overtatt ansvaret for klimaarbeidet fra den viktige Kommisjonen for utvikling og reformer (National Development and Reform Commission), som både har ansvar for makroøkonomisk planlegging og Kinas energipolitikk.[9] EE forventes å ha mer makt, både i kraft av utvidet ansvarsområde, et økt fokus på å følge opp og straffe miljøbrudd, og president Xis vektlegging av økologisk sivilisasjon.

På miljøfronten kan vi også se noen positive endringer. I årets rapport for status på det økologiske miljøet,[10] er både framskritt og utfordringer listet opp. Der vises det til at luftforurensningen i gjennomsnitt har gått ned 6,5 % fra 2017 til 2016: atskillige byer opplevde flere dager med god luftkvalitet enn året før. Målt mot 2013 da man for alvor tok tak i luftproblematikken har det skjedd større forbedringer i de særlig forurensede områdene rundt Beijing, og langs Yangtse og Perleelven.

Økologisk sivilisasjon er bærekraftig utvikling og miljøvern med kinesiske trekk, og signaliserer at dette kommer fra Kina, og ikke skjer etter internasjonalt press.

STENSDAL OG HEGGELUND

Hva klima angår var gjennomsnittstemperaturen i 2017 0,84 grader Celsius over gjennomsnittet, og det ble også registrert et høyere havnivå. Ekstremvær som tørke og tyfonstormer, hetebølger og snøstormer registreres også. Rapporten understreker viktighet av å fortsette å begrense energibruken, og trekker fram at provinser og byer nå mer og mer forbedrer karbonintensiteten sin (karbonutslipp/BNP), altså at den økonomiske veksten blir mere frikoblet fra økte utslipp.

Dessverre viser rapporter (fra Greenpeace bl.a.) at Kinas CO₂-utslipp øker igjen grunnet økt etterspørsel etter kull, olje og gass. Analyse av nye offisielle tall viser at Kinas CO₂-utslipp for de tre første månedene i 2018 er 4 % høyere enn i samme periode i 2017.[11] Sett i lys av Kinas mål om reduksjon av kullforbruk er økningen forhåpentligvis forbigående.

 

Utfordringer

Selv om å bekjempe klimaendringer har vært en nasjonal prioritet i mer enn ti år nå, er det ikke en utfordring som kan løses isolert fra andre hensyn og problemer. Å redusere klimagassutslipp er en del av den større sammenhengen for å skape Kinas økologiske sivilisasjon: Luftkvalitet og klimaendringer er ikke det samme, men begge er relatert til fossil energi. Kinas raske økonomiske vekst siden 1980-tallet har vært drevet hovedsakelig av kull, som også er hovedårsaken til den dårlige luftkvaliteten.

PM2,5, små helsefarlige partikler, er et hovedfokus i luftproblematikken da disse overskrider nivået anbefalt av Verdens helseorganisasjon i de fleste byene i landet. Det har store konsekvenser; skoler og flyplasser har vært stengt i perioder grunnet smog.[12] Spesielt i vintersesongen kan det bli ille, også på landsbygda, da kull brennes direkte til oppvarming av folks hjem. Naturgass og andre renere energikilder for å erstatte kullkraftverk i byene samt ‘spredt kullforbruk’ (disperesed coal) er fokus i handlingsplanen for en blå himmel, lansert av Statrådet nå i juni.[13]

Å redusere klimagassutslipp er en del av den større sammenhengen for å skape Kinas økologiske sivilisasjon:

Luftkvalitet og klimaendringer er ikke det samme, men begge er relatert til fossil energi.

STENSDAL OG HEGGELUND

I tillegg kommer kullforbruk i industrien. Xi Jinping lanserte en energirevolusjon i 2014 med fokus på restrukturering av energibildet. Samme år ble også den nye normalen» lansert, der en lavere vekst og bærekraftig økonomi er hovedmålet. Den 13. femårsplanen for energiutvikling fra januar i år har for første gang satt et bindende mål om at kull ikke skal utgjøre mer enn 58 prosent av energibildet innen 2020, og aller helst mindre. Dette indikerer en betydelig dreining i landets energipolitikk. Dette medfører også utfordringer, spesielt for kullprovinser som Shaanxi, Shanxi og Indre Mongolia. Det satses også stort på fornybar energi og Kina skal investere USD 360 milliarder i fornybar energi fram til 2020.[14]

Det nasjonale energibyrået ar nylig introdusert regler for et bindende system for handel med grønne sertifikater etter en testperiode. [15] Xi konkluderte på den nasjonale miljøkonferansen at hovedprioriteten er å vinne kampen mot luftforurensning for å gjenvinne den blå himmelen. Byer er sentrale i dette arbeidet, og lavutslippsbyer er etablert over hele landet. Beijing har f.eks. mål om å nå utslippstoppen innen 2020, ti år før nasjonalt mål, og har redusert nivået på PM2,5 kraftig de siste årene. Det siste kullfyrte kraftverket ble stengt i fjor, og byen benytter nå i økende grad naturgass som energikilde. Disse tiltakene må ses i sammenheng med økt fokus på miljø og økologi.

Det er ikke bare i lufta at Kina har forurensingsutfordringer: Vannforurensningen, forurenset jordsmonn, samt å bevare naturområder og det biologiske mangfoldet er myndighetene er opptatt av. Å vektlegge en ny retning for landet der sivilisasjonen verdsetter økologi og natur, er viktig. Dessverre er det ikke slik at et tiltak som hjelper på det ene også er bra for det andre. Flere elbiler på veiene er bra for den lokale luftkvaliteten, men hjelper mindre på CO2-utslipp dersom strømmen kommer fra kullkraftverk. Å bygge ut vannkraft er bra for klimavennlig energi, men kan også bety store innskrenkninger på det biologiske mangfoldet der dammen bygges.

Som alle land må Kina sikre tilgang og forsyning av energi. Man har allerede jobbet i mer enn ti år med å bli mer effektive med den energien som brukes, og å spare energi. Disse positive tiltakene har forsvunnet i statistikken der Kinas energibruk stadig øker år for år. For å redusere kullandelen raskt, har løsningen til nå ofte vært å bytte ut med naturgass. Det gir også gevinst i form av bedre luftkvalitet.

Dessverre er det ikke så lett i praksis. I vinter fikk bymyndighetene i Beijing beskjed om at 3 millioner husstander måtte bytte ut oppvarmingskilden sin fra kull. Med tanke på luftkvaliteten ble kulloppvarming erstattet i hele 5,5 millioner husstander. 80 % av disse ble overført til naturgass, resten til varmepumper eller biomasse. Problemene oppsto da slett ikke alle fikk satt inn gassovn i tide før vinterkulda kom, og for fattige familier ble det en stor utgift da gass er dyrere enn kull. Resultatet var at mange endte opp uten oppvarming, og Beijing er iskaldt om vinteren. Dette har imidlertid ikke stoppet bymyndighetene: fram mot 2021 planlegger de at 63 millioner husstander skal vekk fra kull. Den samlede kullbesparelsen dette vil gi til svarer Tysklands årlige kullforuk (ca. 140 mil. tonn).[16]

 

Ikke bare retorikk

Kort sagt er det en sammensatt og kompleks situasjon den økologiske sivilisasjonen skal realiseres i. Mye arbeid gjenstår for et rent miljø, og utfordringer med implementering av landets miljøpolitikk er et stadig tilbakevendende tema.

Kina er stort, og det kan være ulike interesser sentralt og lokalt.

Et styrket miljødepartement med sterkere mandat til overvåking av dette er derfor positivt. At president Xi så sterkt vektlegger Kinas framtid som en økologisk sivilisasjon er dermed positivt både for miljø og klima. Landet har en egeninteresse i å få bukt med forurensing og utslipp. For Kina er dette et overordnet rammeverk som skal implementeres på alle områder, ikke bare retorikk. yndigheter, bedrifter og befolkningen har nå sterkere føringer for å jobbe for grønne løsninger. Og det kan også komme oss som bor utenfor Kina til gode.

 

 

[1] China Daily, 2007. Ecological Civilization, Opinion/Commentary, China Daily, 24 October http://www.chinadaily.com.cn/opinion/2007-10/24/content_6201964.htm; Zhang, Chun 2015 China's New Blueprint for an 'Ecological Civilization, 30 September, The Diplomat. 'https://thediplomat.com/2015/09/chinas-new-blueprint-for-an-ecological-civilization/

[2] Deng, Y. (2012). 18th CPC Congress Amendments reflect CPC’s resolve, 15 November. http://www.chinadaily.com.cn/china/2013npc/2012-11/15/content_16261593.htm

[3] Wang-Kaeding. Heidi, 2018. What Does Xi Jinping's New Phrase 'Ecological Civilization' Mean? The Diplomat, 6 March, https://thediplomat.com/2018/03/what-does-xi-jinpings-new-phrase-ecological-civilization-mean/

[4] Xinhua 2018. Xi vows tough battle against pollution to boost ecological advancement, 20 May, http://www.china.org.cn/china/2018-05/20/content_51431630.htm

[5] CPC Central Committee and the State Council 2018. The CPC Central Committee and the State Council Concerning the Comprehensive Strengthening of Ecological Environment Protection中共中央 国务院 关于全面加强生态环境保护 坚决打好污染防治攻坚战的意见, http://www.xinhuanet.com/politics/2018-06/24/c_1123028598.htm

[6]Zhu Guangyao 2016. Ecological Civilization, Our Planet, March, ttp://web.unep.org/ourplanet/march-2016/articles/ecological-civilization

[7] Wang-Kaeding. Heidi, 2018. What Does Xi Jinping's New Phrase 'Ecological Civilization' Mean? The Diplomat, 6 March, https://thediplomat.com/2018/03/what-does-xi-jinpings-new-phrase-ecological-civilization-mean; Economy, Elizabeth 2017. Why China Is No Climate Leader, Politico Magazine, 12 June, https://www.politico.com/magazine/story/2017/06/12/why-china-is-no-climate-leader-215249

[8] De Boer, Dimitri 2017. Opinion: What does ‘Xi’s Thought’ mean for the environment? China Dialogue, 24 November, https://chinadialogue.net/article/show/single/en/10235-Opinion-What-does-Xi-s-Thought-mean-for-the-environment-

[9] Ma, Tianjie and Liu, Qin 2018. China reshapes ministries to better protect environment China Dialogue, 14 March 2018 https://chinadialogue.net/article/show/single/en/10502-China-reshapes-ministries-to-better-protect-environment

[10] http://www.mee.gov.cn/gkml/sthjbgw/qt/201805/W020180531606576563901.pdf På kinesisk

[11] Boren, Zach and Lammi, Harri 2018. Dramatic surge in China carbon emissions signals climate danger, 30 May, Unearthed https://unearthed.greenpeace.org/2018/05/30/china-CO2-carbon-climate-emissions-rise-in-2018/

[12] China to close schools, stop outdoor activities during heavy smog 2013. Reuters 6 November, https://www.reuters.com/article/us-china-environment/china-to-close-schools-stop-outdoor-activities-during-heavy-smog-idUSBRE9A50FJ20131106; AP 2016. Smog chokes China cities, grounding flights, closing roads, 20 December, https://apnews.com/660bf3de0600416f87bf8eb28800a27f

[13] State Council 2018. State Council Notice on the three-year action plan to win the blue skies defense war 国务院关于印发打赢蓝天保卫战三年行动计划的通知 国发〔2018〕22号, 27 June. http://www.legaldaily.com.cn/index_article/content/2018-07/03/content_7585363.htm Accessed 5 July 2018

[14] Forsythe, Michael 2017. China Aims to Spend at Least $360 Billion on Renewable Energy by 2020, New York Times, 5 January; NEA 2017. Total renewable energy investment during the 13th Five-Year Plan period will reach 2.5 trillion yuan十三五”期间可再生能源总投资规模将达到2.5万亿元, 5 January, http://www.nea.gov.cn/2017-01/05/c_135956835.htm

[15] ERI/CNREC 2018. China Renewable Energy Outlook 2017,.. 104, http://boostre.cnrec.org.cn/wp-content/uploads/2017/10/CREO-2017-EN-20171113-1.pdf; Chen, Kathy and Reklev, Stian 2018. hina outlines rules for mandatory REC market, Carbon Pulse 23 March, http://carbon-pulse.com/49605/

[16] Myllyvirta, Lauri and Shen, Xinyi 2018. hina plans to cut coal heating again, but can it avoid another crisis? Unearthed 10 January https://unearthed.greenpeace.org/2018/01/10/china-coal-heating-winter-crisis-pollution/