Forsker på effektivt klimasamarbeid

Å gjøre verdens energiforsyning mer klimavennlig er en formidabel utfordring, ikke bare teknisk, men også politisk. Forskningssenteret CICEP skal under- søke hvilke politiske virkemidler som kan gi fart i omstillingen.


Veksten i de globale utslippene av klimagasser har hatt et lite opphold grunnet økonomiske nedgangstider. Ettersom verdensøkonomien kommer til hektene, ventes de å skyte fart. Hovedårsaken er økende etterspørsel etter fossil energi til husholdninger, industri og transport.


Millioner til samfunnsforskning

Professor i statsvitenskap og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal skal lede det nye senteret. Foto: UiO

Professor i statsvitenskap og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal skal lede det nye senteret. Foto: UiO

Nå etableres et nytt, norsk forskningssenter som skal studere hvordan verdens land kan samarbeide mer effektivt om å legge om energisystemet i klimavennlig retning. Senteret skal også undersøke hvilke utfordringer en slik omstilling skaper for norsk næringsliv og norske myndigheter. Forskningsrådet har bevilget åtte millioner kroner årlig i fem år med mulighet for tre års forlengelse. Såkalte brukerpartnere, hovedsakelig fra næringslivet, skal bidra med ytterligere vel 1,5 millioner kroner årlig. Senteret har fått navnet Strategic Challenges in International Climate and Energy Policy, forkortet CICEP.

Dette er eksempeltekst på inskytt tekst for å bryte opp, gjøre lesing dynamisk og interesant.

Professor Arild Underdal, som har mer enn 30 års fartstid fra studier av internasjonal ressurs- og miljøpolitikk, skal lede senteret. CICEP vil ha hovedkvarter ved CICERO Senter for klimaforskning, som er initiativtaker sammen med Fridtjof Nansens Institutt (FNI) og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO). Hoveddelen av forskningen vil ta utgangspunkt i samfunnsfagene statsvitenskap og økonomi.


Alternativer til FN-sporet

Dersom vi vil unngå farlige klimaendringer, må vi minst halvere de globale utslippene av klimagasser i løpet av noen få tiår. Det blir ikke enklere når rundt to milliarder mennesker som i dag mangler grunnleggende energitjenester, samtidig skal få bedre levekår. Dessuten vil fortsatt økonomisk utvikling verden over kreve tilgang til energi.

Det nye forskningssenteret vil foreslå politiske virkemidler, for eksempel internasjonale avtaler, som effektivt kan drive omstillingen til et mer klimavennlig energisystem. Utgangspunktet er den fastlåste situasjonen i FNs klimaforhandlinger. På kort sikt er utsiktene dårlige for noe virkelig gjennombrudd.

Senteret vil derfor vie mye oppmerksomhet til andre samarbeidsformer, slik som avtaler mellom mindre grupper av land og samarbeid rundt enkelttemaer som internasjonal skipsfart eller utvikling og spredning av nye teknologier. Et av delprosjektene blir å undersøke mulighetene for internasjonalt samarbeid om storstilt innføring av CO2-fangst og -lagring i land som Kina.
 

Realistiske løsninger

Forskerne i CICEP vil legge stor vekt på å finne løsninger som ikke bare er gode miljømessig og økonomisk, men som også er politisk gjennomførbare. Forslag som ikke lar seg sette ut i livet av politiske årsaker, har naturligvis liten praktisk verdi.

Egne analyser av de hjemlige forholdene hos et knippe av de viktigste aktørene på den internasjonale arenaen – USA, EU, Kina, India, Brasil, Japan og Russland – gir grunnlag for å vurdere hva slags internasjonale initiativer som kan få politisk tilslutning. Dessuten vil sammenlignende studier belyse hvilke mekanismer som avgjør politisk gjennomførbarhet. CICEP vil legge spesiell vekt på å undersøke hva som kan utløse endring i mulighetene for internasjonalt klimasamarbeid. Et viktig tema er hvordan land kan påvirke hverandre, ikke bare gjennom forhandlinger og dragkamp, men også gjennom læring og gjensidig tilpasning.


Undersøker konsekvenser

Lovende forslag til internasjonale klimapolitiske virkemidler vil bli nærmere undersøkt med tanke på miljømessige og økonomiske virkninger. Ved hjelp av økonomiske modellverktøy vil CICEP analysere virkningene på internasjonale energimarkeder og dermed også på globale utslipp av klimagasser fra fossil energi. Videre vil konsekvensene for norsk næringsliv og økonomi bli spesielt undersøkt.

For Norge har beslutninger i EU vel så store konsekvenser som globale avtaler. EUs kvotesystem legger langt mer detaljerte rammer for norske bedrifter og myndigheter enn kvotehandelen i Kyotoprotokollen. CICEP vil derfor legge spesiell vekt på å studere beslutninger om energi- og klimapolitikk på EU-nivå og hvilke muligheter og begrensninger disse beslutningene gir for norsk næringsliv og norske myndigheter.


Samarbeid med næringsliv og myndigheter

Initiativtakerne CICERO, FNI og UiO har fått med seg et solid lag av norske brukerpartnere, som på forskjellige måter berøres av internasjonal klimapolitikk. Miljø- og energimyndighetene er representert ved henholdsvis Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Store selskaper fra ulike bransjer har sluttet seg til, inkludert Det Norske Veritas, Norsk Hydro, Statnett og Statoil. Dessuten er både LO og NHO brukerpartnere. På forskningssiden vil partnere fra USA, Kina, Sverige og Spania delta aktivt i senterets arbeid. Senteret vil finansiere doktorgradsstipendiater og tilby doktorgradskurs om internasjonal klima- og energipolitikk gjennom Universitetet i Oslo. Senteret vil drive aktiv formidling ikke bare til brukerpartnerne, men også til et bredt, interessert publikum blant annet gjennom mediene. Arbeidet i CICEP starter opp for fullt etter sommeren.

Av Andreas Tjernshaugen