Få lysglimt i Marrakech

Klimatoppmøtet i Marrakech har gitt et tydelig signal til Donald Trump om at verden står bak klimamålene. Stort mer ble de ikke enige om denne gangen.

Parisavtalen har skapt et sterkt momentum i internasjonal klimapolitikk. Blant annet ble avtalen ratifisert i rekordfart og trådte i kraft allerede i år. Til sammenlikning tok samme prosess syv år for Kyotoavtalen.

I Marrakech skulle landene begynne å utforme en detaljert «regelbok» for Parisavtalen. Men så slo valget av Trump som USAs neste president ned som en bombe. Kina, EU, Norge og en rekke andre land sa raskt og tydelig ifra at de fremdeles sto bak målene i Parisavtalen uavhengig av om Trump trekker USA fra klimasamarbeidet.

Det har likevel vært usikkerhet rundt effekten en USA exit vil få for innsatsen til resten av verden. Blant annet har India, hvor utslippene vokser raskt ifølge årets ferske utgave av the Global Carbon Budget, holdt en lav profil etter det amerikanske valget.

 

Allerede torsdag kveld, én dag før møtet avsluttes, ble the Marrakech Action Proclamation banket gjennom. I kunngjøringen gjentar landene sin støtte til Parisavtalen, og at arbeidet for å nå klimamålene går ufortrødent videre. Dette blir sett på som et viktig signal til Trump og andre som kunne tenke seg å senke farten.

Regelboka

Utgangspunktet for møtet i Marrakech var ikke å skrive erklæringer til Trump, men å bli enige om hvordan man skal bli enige om regelboka for Parisavtalen. Altså, man skulle bli enige om prosessen videre og komme i gang med diskusjoner om reglene.

Hva regelboka skal omfatte har seilt opp som et stort stridstema. Beslutningen fra Paris legger opp til at reglene først og fremst skal handle om utslippsreduksjoner og hvordan vi kan måle og dobbeltsjekke disse. Det er viktig for tilliten til avtalen at land kan kikke hverandre i kortene.

Men mange land har også andre hjertesaker de ønsker regler for: teknologioverføring, finansiering og tilpasning. Listen med interesser er lang. En gruppe land der Norge er med, var skeptiske til en slik utvidelse. De er redd man ikke skal klare å komme i land med regelverket i tide. Vedtaket som ble fattet rett før midnatt i går åpner imidlertid for nettopp en slik utvidelse av temaene som skal behandles.

Evaluering av framgang mot Parisavtalens mål

Et sentralt element i Parisavtalen er at to år før hver frist for nye bidrag, skal en global prosess evaluere felles framgang i å håndtere klimaendringene. Denne gjennomgangen er begrenset til å vurdere samlet innsats fordi blant andre Kina og India mente at vurdering av individuelle bidrag ville bli for inngripende. I Marrakech, har partene diskutert hvilket kunnskapsgrunnlag denne gjennomgangen skal bygge på. FNs klimapanel vil få en sentral rolle, og vedtaket fra Marrakech peker på flere måter dette kan skje på.

Tap og skade

I 2013 ble landene enige om å opprette Warszawa-mekanismen for å håndtere tap og skade, uten å enes om en klar definisjon av hva tap og skade er.

Da Warszawa-mekanismen ble opprettet, ble det bestemt at den skulle gjennomgås på årets møte. Vi forventet på forhånd at dette kunne bli et vanskelig punkt i Marrakech, men det ble i stedet et av få tema hvor det ble tatt klare beslutninger. Partene ble enige om et nytt femårig arbeidsprogram, samt å revidere programmet minst hvert femte år. Et viktig og kontroversielt tema som er med i arbeidsprogrammet er å håndtere klimamigrasjon.

Trått i innspurten

Det er fortsatt stor politisk vilje til framdrift, men likevel har det til dels gått trått i årets forhandlinger. Det skyldes til dels at det marokkanske presidentskapet har tatt noen dårlige valg, og dels at noen få land har forsøkt å benytte muligheten til å ta omkamper om utfall de ikke var helt fornøyd med i Paris i fjor.

Som mange ganger før ser det ut som Kina, Saudi Arabia, Bolivia og India har bremset framdriftene. Trumps valgseier kan ha gjort disse landene mer steile, enten fordi de ønsker å utsette beslutninger til USAs rolle i forhandlingene er mer avklart, eller fordi de ser mulighet til å forme avtalen mer i sin egen interesse nå som USA ikke lenger vil ha en lederrolle.

Se Steffen Kallbekkens oppdateringer mandag til fredag i uke to