Parisavtalen- hva ble egentlig vedtatt

For første gang i historien har vi fått en global klimaavtale der alle land må sette seg klimamål. Her følger CICEP direktør og forsker ved CICERO, Steffen Kalbekkens første refleksjoner.

-Dette gir et tydelig signal til politikere, næringsliv og investorer om at omstillingen lavutslippssamfunnet starer nå.

-Den største suksessen i Paris kom i forkant. Nesten alle verdens land har nå satt seg klimamål og disse er meldt inn til FN. Dette har aldri skjedd før. Nå har man også sikret at disse målene må økes hvert femte år.

-Den virkelige jobben starter på mandag. Parisavtalen peker ut en klar retning: Det grønne skiftet vil komme.  Det er et svært viktig signal til alle som skal ta beslutninger framover.  Det gjelder både nasjonale og lokale myndigheter og ikke minst næringslivet og de som skal foreta store og små investeringer framover. Fossil energi vil bli faset ut og fornybar vil overta.

Vi har oversatt og forenklet noen utvalgte og viktige artikler i avtalen og beslutningene i 7 punkter. Den direkte oversettelsen kommer først, og deretter Steffens kommentar til hva som har vært viktig eller vanskelig.

 

1. Hvor langt skal verden gå

Formålet med avtalen er å få på plass hvilke ambisjoner landene skal ha i framtiden. Avtalen skal: Begrense økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen til 2ᵅC over før-industrielt nivå og etterstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5ᵅC.

Øke evne til å tilpasse seg til de negative konsekvensene av klimaendringer og fremme utviklingen av robuste samfunn med lave utslipp, på en måte som ikke truer matproduksjonen.

Sikre økonomiske overføringer i tråd med en slik utvikling.

- I Cancun i 2010 vedtok partene at målet skulle være å begrense oppvarmingen til 2ᵅC. De små øystatene og andre sårbare utviklingsland har lenge ønsket å innskjerpe dette målet til 1.5ᵅC. I løpet av forhandlingene i Paris sa både EU og USA seg villig til å støtte dette målet. Det er imidlertid ekstremt vanskelig å skulle begrense oppvarmingen så mye. De få studiene som har vurdert dette innebærer at temperaturen først øker til et høyere nivå, før den deretter reduseres til målet vet hjelp av store negative utslipp. Det er usikkert om så store negative utslipp er mulig å gjennomføre. Det er viktig å nevne at ambisjonene landene meldte inn i forkant av Paris ikke når dette målet. Dette er litt som å vedta å bli verdensmester på ski, men ikke ha noen plan om hvordan man skal komme opp av sofaen.

 

2. Hva må vi gjøre for å nå dette

For å nå det langsiktige temperaturemålet skal partene forsøke å nå en utslippstopp så snart som mulig, med forståelse for at dette vil ta lengre tid for utviklingslandene, og å kutte utslippene raskt deretter for å nå balanse mellom utslippene av klimagasser og opptak av klimagasser i andre halvdel av århundret.

Partene skal kommunisere et nytt utslippsbidrag hvert femte år. Nye bidrag skal alltid være mer ambisiøse enn de gamle.

- Formuleringen om utslippskutt er vag i forhold til forslagene som ble lagt fram i løpet av prosessen, og i forhold til det FNs klimapanel mener er nødvendig for å nå togradersmålet (40-70% utslippskutt innen 2050 sammenlignet med 2010). Den kanskje største suksessen i prosessen er at over 180 land leverte inn nasjonale klimamål før møtet i Paris, og denne avtalen sikrer (med noen mulige smutthull) at alle land skal gjenta denne øvelsen hvert femte år.

 

3. Hvordan takler vi konsekvensene av klimaendringer

Det globale målet for tilpasning til klimaendringer er å øke tilpasningskapasiteten, styrke samfunnets robusthet og redusere sårbarheten for klimaendringer, med sikte på å bidra til bærekraftig utvikling og sikre tilpasning i lys av temperaturmålet.

- Man skal mao ta med deg disse tankene hjem og forsøke å lage varige endringer som gjør at vi er bedre rustet mot endringene som kommer. Tilpasning ser ut til å være et av temaene det har vært enkleste å komme til enighet om i Paris.

 

4. Hvis det går galt, hvem skal hjelpe

Partene anerkjenner betydningen av å unngå, minimere og håndtere tap og skade knyttet til de negative effektene av klimaendringer, inkludert ekstreme hendelser og gradvise hendelser. Partene skal utvikle tilnærminger for å håndtere tap og skade, inkludert:

Systemer for tidlig varsling

Helhetlig vurdering og håndtering av risiko

Risikoforsikring

Migrasjon og planlagt omlokalisering som en følge av klimaendringer.

- Selv om vi tilpasser oss klimaendringene så godt som mulig vil det oppstå tap og skade som en følge av klimaendringene. Det vil si, hva skal skje hvis f eks Maldivene (som har en snitthøyde på 1,5 meter over havet) drukner helt som følge av klimaendringer. Spørsmålet er hva slags hjelp land kan forvente fra det internasjonale samfunnet til å håndtere tap og skade. Hvis små øystater må evakuere befolkningen på grunn av havnivåstigning, har de rett på kompensasjon? Har de rett til å få flytte til et annet land? Mange utviklingsland, spesielt de små øystatene, har kjempet for at tap og skade skulle inkluderes som et eget element i avtalen. EU og USA motsatte seg dette lenge, men USA godtok til slutt et kompromiss som sikret at en slik ordning ikke kunne innebære noe erstatningsansvar.

 

5. Hvordan skal vi betale for dette

Rike land skal bidra med finansielle ressurser (penger) for å hjelpe fattige land med både utslippskutt og klimatilpasning. Andre land kan, på frivillig basis, også bidra med ressurser til fattige land.

Finansieringen skal øke fra et gulv på 100 milliarder dollar i året. Det skal avtales et nytt mål for nivået på finansieringen for 2025. Partene skal tilstrebe en balanse mellom finansering at utslippskutt og av klimatilpasning.

- De fattige landene mener at 100 milliarder dollar er utilstrekkelig for å dekke deres reelle behov, mens de rike landene har ønsket at også andre land (for eksempel land som Sør-Korea og Singapore) også skal bidra til spleiselaget. Kompromisset ble en opptrappingsplan for nivået på finansieringen, men uten å tallfeste noe, mens fattige land kan bidra, men ingen må bidra.

 

6. Hvordan skal man passe på at land gjør som de sier

Partene skal regelmessig oppsummere gjennomføringen av avtalen og vurdere framdriften mot å nå målene. Dette skal skje for første gang i 2023, og deretter hvert femte år. Resultatet skal informere partene når de endrer og øker sine nasjonale bidrag.

- Dette er positivt og her er det ikke lov å gå baklengs, målene må økes hver gang de reviderer

 

7. Hvem skal passe på at man gjør som man sier

Det opprettes en ekspertkomite for å hjelpe til med gjennomføringen og for å fremme etterlevelse av avtalen. Komiteen skal være ikke-fiendlig og ikke-straffende.

- Det er interessant med en «straffemekanisme» som utelukker muligheten for å straffe land som ikke etterlever avtalen.