Sør-Afrika

 

Klimaspørsmål har siden slutten av 1990-tallet i stadig større grad blitt innlemmet i energipolitikken i Sør-Afrika. Landet har utviklet et imponerende program for fornybar energi i en elektrisitetssektor som frem til nå har vært dominert av kull. Forsinkelser i forbindelse med tilkobling av to enorme kullkraftverk, har imidlertid bidratt til en elektrisitetskrise, som har ført med seg et press for ny kapasitet raskt. Myndighetene planlegger nå å tilføre småskala kull og gass til nettet.

Av Kaja Bondevik


Nøkkelpunkter

  • Sør-Afrika er den nest største økonomien i Afrika
     
  • Landet har kontinentets høyeste energikonsum, som utgjør om lag 30 prosent av Afrikas primære energikonsum
     
  • Sør-Afrika har verdens åttende største utslipp av drivhusgasser per capita
     
  • Landet har designet et program for å støtte oppom utviklingen av en større fornybarsektor. Programmet (REIPPP) har siden 2011 gjennomført fire suksessfulle budgivningsrunder og har tilført nettet 5GW elektrisitet.

Kilder:

  • Republic of South Africa 2011: “National Climate Change Response White paper”. Pretoria.


 
 

Elektrisitetskrise

Sør-Afrikas elektrisitetssektor har vært tett knyttet til landets naturressurser samt billig arbeidskraft i utviklingen av rimelig elektrisitet. Lave kostnader og gode reservemarginer (et resultat av overflødig utbygging på 1970- og 1980-tallet) har resultert i lave elektrisitets-priser. Balansen mellom tilbud og etterspørsel har imidlertid krympet dramatisk i løpet av de siste ti årene. Forsinkelser med tilkoblingen av ny kapasitet – inkludert to enorme kullkraftverk, Medupi og Kusile – betyr at forsyningssystemet er svært presset. Dette har resultert i at myndighetene har innført planlagte strømbrudd på konsumentene. Landets reservemargin er nå på en knivsegg, samtidig som om lag 12,3 millioner av landets befolkning mangler tilgang til elektrisitet.

Eskom er statlig foretak som er ansvarlig for både overføringen av elektrisiteten, genereringen av 96 prosent av elektrisiteten i landet og for 60 prosent av distribusjonen direkte til dets kunder. Landets største elektrisitetskonsumenter er samlet i ’Energy Intensive User Group’, hvis 36 medlemmer inkluderer noen av verdens største ressurs- og gruvekonglomerater. Disse holder monopol på landets kullproduksjon. Både Eskom og EIUG har tette koblinger til politikkutformingen i landet, og utøver innflytelse i de fleste saker som omhandler energi.

Elektrisitetssektoren har imidlertid gjennomgått endringer i løpet av de siste årene, da spesielt økte priser og den nåværende elektrisitetskrisen, som har blitt etterfulgt av lanseringen av en prosess for anskaffelser av privat generert fornybar energi. Programmet har til nå resultert i 79 fornybar-prosjekter, som til sammen utgjør 5243MW kapasitet. I tillegg til dette har myndighetene nylig annonsert en utvidelse av programmet med 6000MW.
 

Politiske problemstillinger

Klimaspørsmål har i stadig større grad vært på dagsorden i Sør-Afrika. ANC, det regjerende partiet, vedtok en resolusjon om klimaendringer i 2007, som en i senere tid har funnet utrykk i andre artikler og resolusjoner om klima-endringene. Dette gjelder spesielt dets løfter i København i 2009, der Zuma forpliktet Sør-Afrika til å redusere dets Co2-utslipp med 34 prosent før 2020 og 42 prosent før 2025, gitt at det internasjonale samfunnet bidrog med finansiell støtte og overføring av nødvendig teknologi. Tilsvarende finner en igjen resolusjonen fra 2007 i  nasjonale proposisjoner som ’National Climate Change Response White Paper’ (RSA 2011).

Til tross for at behovet for dekarbonisering ble vedtatt i resolusjonen fra 2007 og er i stor grad ubestridt, finnes det store uenigheter blant aktører om omstillingens natur. Kjernen i uenighetene finner en i Sør-Afrikas kull- og mineralrikdom og de sterke interessene i sektoren som fortsatt utøver innflytelse overfor landets økonomiske struktur.

Miljøorganisasjoner som WWF og Greenpeace er viktige aktører som presser myndighetene for omstilling av energisektoren i Sør-Afrika. De krever en økning av fornybar energi, samtidig som at de hever stemmen i offentlige høringer og prisfastsettelser i energi-sektoren, så vel som gjennom protester eller aksjoner mot kull- og atomkraft. Det har imidlertid vist seg vanskelig for miljøforkjemperne å utøve innflytelse på beslutningstakingen utover det å sette klima- og miljøspørsmål på dagsorden.
 

Drivkrefter og barrierer

Generelt er det tre grupper av driv-krefter for omstillingen av energi-systemet i Sør-Afrika:

  • Internasjonale og nasjonale begivenheter slik som København i 2009 og resolusjonen fra 2007, som øker bevisstheten og støtter endrings-prosesser i sektoren.
     
  • Enkeltpersoner og grupper som legger press på myndighetene for en mer ambisiøs klimapolitikk.
     
  • Strategiske og kunnskaps-relaterte drivkrefter, som bedrifters investeringer for økt konkurransedyktighet og økt offentlig bevissthet og forståelse av effektene av klimaendringene.
     

I tillegg til disse drivkreftene har den nåværende elektrisitetskrisen åpnet et vindu for utviklingen av alternative teknologier.

Den største barrieren mot stor-skala utbygging av fornybar energi i Sør-Afrikaer politisk. Som nevnt ovenfor er de sterke båndene mellom politikere og særinteresser i industrien i energi-sektoren så tette at de fortsatt hemmer beslutningstakingsprosessen.

I dag er det ingen aktører som utgjør en sterk nok trussel for de regjerende interessene i sektoren. Beslutnings-takingen er utsatt for manipulering og er dominert av en gruppe statlige og ikke-statlige aktører, som resulterer i at den offentlige interessen blir tåkelagt av disse særinteressene.
 

Framtiden

Sett bort ifra både nasjonal politikk omhandlende tilpassing og motvirkning av klimaendringer og internasjonale forpliktelser til å redusere utslipp, fortsetter Sør-Afrikas utbygging av infrastruktur rettet mot kull, med det resultatet at landet mest sannsynlig vil overgå dets karbon-budsjett i framtiden. I tillegg til privat-generert fornybar energi vil den suksessfulle modellen bli benyttet til å tildele 2,5GW kullkraft, 3GW gass-generert, og 1,8GW kogenerert kraft, som styrker denne trenden. Hvorvidt og i hvilken grad det nasjonale overføringsnettet kan møte disse nye kunngjøringene vil tiden vise.

Diversifisering av elektrisitets-sammensetningen vil kanskje ikke på kort sikt signalisere bevegelser i retningen bort fra kull-dominansen, men endringer i energimiksen er imidlertid fremtredende.